|
|||||
|
Kveldens arbeidsinnsats vart fordelt på spor, landskap samt elektro:  Sporveksel jobbing  Bilder av forbilde er greit å ha når en jobbar.  Nye fargar på berget  Bygging av AS 2. Her fordelar vi dei forskjellige spenningane vi brukar. Fortsettelse neste tirdag. Vel møtt. Jan-Rune
Dette er et nytt påfunn, som har til hensikt å stimulere til mer bygging, spesielt i hjemmeverkstedene. Opplegget er at alle deltakere tar med seg et MJ-prosjekt under arbeid. Det kan være alt fra noen kulepennstreker på baksiden av en serviett til en så godt som ferdig modell. Siden dette skjer i TMJK-regi er det supert om man har med klubbprosjekter, men det er fritt frem for alt modell-relatert. Etterhvert håper vi å fenge folk også utenfor klubben, og i tilliggende modellhobbyer. Konstruktiv kritikk er en selvfølge på disse møtene, uansett nivå og presisjonsgrad. Det er gjennom prøving og feiling man blir en bedre modellbygger, det går ikke an å lese seg til et godt resultat. Målet er å ha ”Show & Tell” kl. 20:00 den første torsdagen i hver måned. Denne første kvelden var vi fem mann på plass, og det ble en riktig givende og hyggelig kveld. Poenget med show and tell er selvsagt at prosjektene skal være grunnlag for en diskusjon, og det vil naturligvis bare fungere om folk tar med seg ting de jobber med, eller har tenkt å starte på – og det gjorde folk! Vi begynte med å se på en teknikk for å lage gresstuster, som dessverre ble sterkt amputert fordi vi manglet batteri til Grassmaster Noch – applikatoren for gressfiber som fungerer vha statisk elektrisitet. Kristian hadde laget en fiffig sak med nåler gjennom en skumpapp-plate, som alle var koblet sammen som den ene lederen for å skape statisk elektristiet rundt enden av nålene. Her skal man så legge en liten limkladd, og påføre gresset – og dermed få en flott gresstust. Men batteriet var altså flatt … Vi gikk defor raskt over til neste sak, en svært interessant 3D-printer-modell av en B3-vogn. Kristian har modellert og fått støpt den i N-skala hos Shapeways. Veldig lovende teknikk, veldig enkelt, hvis man behersker enkle 3D-program som Sketchup, og slett ikke dyrt. Likevel er det vel en generasjon printere igjen før vi får bra nok oppløsning på slike enkle tjenester, modellen er litt i groveste laget når man studerer den nærmere.  Kritisk gransking av Shapeways arbeider. Arne hadde med et par husmodeller, særlig interessant var modellen av Hell stasjon. Modellen er fortsatt under arbeid, og vi diskuterte spesielt det komplekse taket. Siden to femtedeler av de frammøtte var arkitekter, ble det tipset om ulike måter å få til kinkige takvinkler på. Én løsning er å tegne snitt gjennom de vanskelige delene, men den beste er å modellere taket i f.eks Sketchup og så lage snitt i 3D-modellen der man trenger info. Disse snittene kan så brukes til å støtte takets deler.
Hell stasjon førte til en diskusjon om håndbygging av detaljer og vinduer, kontra laserskjæring og etsing. Håvard hadde med etsede vinduer og laserskårede vindusrammer til A/S Ødsledal Stenexport, og det er klart at dette er en veldig effektiv måte å produsere slikt på. Det er imidlertid en liten terskel man må over, man må ha et egnet tegneprogram og lære seg metodene. Vi i klubben som kjenner til hemmeligheten er imidlertid villig til å lære bort og hjelpe til, så de som ønsker seg slikt (og hvem gjør ikke det!) kan komme på en senere Show and tell og så kan vi snakke mer om det da. Dette er jo primært for medlemmer, men alle som er interessert i slikt er velkomne mot en mindre donasjon til klubbkassa. Jo mer opplæring, jo mer setter vi pris på at du blir medlem – Send mail til styre@tmjk.no og meld din interesse!  Stenexporten forklares og diskuteres. Den hvite modellen er en "mock-up" for å studere alle de kompliserte vinklene og for å finne ut av konstruksjonen og byggingen. Foran til høyre er innerkassen i kryssfiener. Til venstre foran er Hell stasjon under arbeid. Håvard viste fram innerkassen til A/S Ødsledal Stenexport, som er en modell av A/S Østlandske Stenexport på Sel stasjon. Den er laserskåret og foreløpig bare tapet sammen. Det sitter imildertid allerede godt sammen, siden det er mange tapper og slisser i kryssfinerplatene som er brukt. Nå skal dette limes sammen, og siden kles med panel – planke for planke, før vinduer og detaljer kommer på plass. Tør vi håpe på en ferdig modell i løpet av våren?  Betongportal med gjenkledd inngang. Undertegnede hadde med en fjellportal til et kraftverk, som skal stå i Ødsledal, og vi diskuterte støping av gips i former, og – interessant i forbindelse med Stenexporten – kledningen på veggen som lukker portalåpningen. Dette er et låvepanel, værbitt og bleket. Byggingen er vist i MJ-bladet nr. 4/2011. Når man maler slike slitte overflater er stikkordene tynn maling, bare overvaskinger, og tålmodighet. Overvaskingene må tørke mellom hvert skikt. Først sverter man trelistene kjemisk, eller beiser dem grå. Dernest males de litt skjødesløst i ønsket farge, med tynn maling. Listene limes på, og så vaskes det over med tynn brent umbra, grått, gult og mer umbra og gult, kunsten er å få det hele til å se bleket ut, slitt. Når det er tørt pusses treverkt med fin smergel, veldig lett. Da kommer det grå treverket bedre fram. Siden nye, tynne overvaskinger, og til slutt en mørk, men tynn påføring i skjøter, rundt detaljer, i skygger, før det smusses med jordslag, råte og mose … Brent umbra er forøvrig en langt bedre løsning for å få fram skygger enn svart. Bruk helt svart bare veldig sjeldent, det er altfor kraftig. Dette var vår første Show and tell, og vi synes det var en suksess – neste gang kommer det kanskje enda noen fler! Ta gjerne med både enkle og avanserte modeller, ferdige og uferdige – det viktige er ikke at de er flotte, men at du har noe å vise fram eller å spørre om og diskutere. Målet er at vi alle skal bli bedre modellbyggere – at flere skal komme i gang med modeller som skal stå på anlegget. Det trengs flere aktive modellbyggere i klubben, nemlig! Neste Show and tell er planlagt til 1. mars. [Henning L] 5 mann i arbeid (mer eller mindre …), med landskap og elektro. Vi fikk også besøk av en ung kar og hans far – som hadde kjøpt en brukt Märklin-travers av klubben på julemøtet, og nå trengte de hjelp til å få denne til å virke. Det fikk de selvsagt! Nå driver ikke vi noe slags verksted for allmenheten, men dette var jo salgsvarer fra vårt omfattende overskuddslager, så det skulle vel bare mangle. Det meldes om suksess og en fornøyd eier av en fungerende travers.  Doktoren er inne! Pasienten får relativt kyndig behandling, og far & sønn følger engasjert med. Elektroarbeidet går sin gang, nå med omforente planer og tydeligere mål. Koblingslistene under Øvre Fiklagard begynner å fylles, og merkes systematisk med koder. Foreløpig er det montert jumpere her, siden skal det trekkes kabler for blokkdeteksjon og styring. Det ble også koblet under Ødsle, og et par karer sto lenge gjemt bak og inne i anlegget, og drev med intens planlegging av koblingspaneler, etter det man fikk med seg.  System må til. Fjellformingen i Ødsledal begynner endelig å nærme seg slutten. Det tar sin tid å forme fjell for hånd, når man ikke er fornøyd med hva-som-helst. Det har vært en læreprosess, og undertegnedet har fått mye nyttig øvelse og erfaring med gipssparkel og teknikker for bearbeiding. Dette fungerer litt annerledes enn grovforming og fjellstøpeformer, og man kan lett bli fanget av at det ikke vlir helt som det skal, syns man. Mer om teknikkene siden.  Lakk som bindemiddel og underlag for maling – forhåpentligvis siste bilde av Ødsledal før maling! Alt flyter og er i endring, så også landskapet ved Ørskfjorden, som sakte finner sin form. Bekken som renner ut i fjorden her hadde gravd ut en voldom ravine, altfor stor, og denne ble tettet litt igjen, slik som bildet under viser. Nå begynner den å se riktigere ut. Siden skal en kort tvillingbærerbru inn foran, og bekken renne ut under denne.  Landskapsforming i Ørskfjorden. [Henning L] Selv om det er en stund siden det ble skrevet i bloggen, har det vært arbeidet rimelig jevnt og trutt på tirsdagene bortsett fra i juleferien. Det bygge og lages også endel på hjemmeverkstedene, som etterhvert vil bli plassert på anlegget. I kveld ble det jobbet med elektro og litt spor. Øystein arbeidet med en av de mange kraftbussene som skal fram til seksjonene, og jeg fortsatte med å få servoene til Ødsle til å fungere. Nå er alle operative, etter at en servo måtte skiftes ut, og en feilkabling ble avslørt og rettet. På Vindheim skal samtlige selvbygde veksler få ny omleggingsmekanisme, for den opprinnelige viste seg ikke stabil nok, samt at tilførsel av fuktighet ved ballastering medførte rustdannelse på pianotråd, og der slikt inngikk som ledd o.l., gjorde det disse bevegelige delene trege eller helt fastrustet. Alle vekslene er tatt opp for ombygging, og i kveld ble den første ombygde prøvemontert. Visuelt gjenstår det litt, men funksjonelt virket den. Ideen fikk jeg fra Halvor Sannæs. Hver tunge har sin stang som i 1:1, men for å holde dem elektrisk isolert, føres de fram til en 2×3 rasters printplate der hver stang loddes til hver sin ledningsbane. Dermed holdes de atskilt fra hverandre, og et av ekstrahullene brukes til servomekanismen på samme måte som om det var en stillsville med hull i midten. Denne metoden er langt mer prototyp, for over den lille printplata skal det plasseres en modell av sporvekselmotoren, dvs. en tom boks. Dermed skjules det som ikke er prototyp. På denne måten brukes samme måten å montere servoen på selvbygde veksler som på Peco-veksler.
[Svein Sando]  Ødsledal-utstikkeren. Ødsledal oppe, Ørskfjorden under. Formingen av landskapet på utstikkeren er nesten ferdig oppe, mens det nede bare er grovlandskap på gang. Både pappflettverk og XPS-plater brukes. Det er ennå igjen en del arbeid med å forme dette landskapet.  Dette er et styringskort for Ødsle stasjon. Det styrer sporveksler, signaler og detektorer. Vi fikk det nesten til å virke som det skulle. Vekslene virker, servoene tikker i veg som overivrige sirisser og alt kunne vært bra, hadde bare styringskortet virket som det skal. Sannsynligvis en mindre feil et sted, samt en avbrent sikring. Sporene på Ødsle er operative og alt er i orden nå, fram til der sporavsnittet inn mot Vindheim begynner, ved enden av Ødsledal.  Forming av tunnelportal i Ødsledal, ved tinnelen til Vindheim. En plugg av XPS, formet med korrekt profil, omsluttes av fjellmasse. Når massen er størknet, men ikke hard, tas den ut.  Tunnelpluggen er ute, og fjellskjæringen og åpningen formes til ved å skjære, snitte og hakke i landskapsmassen. Det blir endel løsmasser, og det går endel masse til spille.  Noenlunde ferdig formet fjell og portal. Det ser ut til å være behov for litt mere steinrensk …  Tunnelen til Ødsle i Ødsledal. En plassholder i XPS er satt inn for å ha noe å forme landskapet opp mot, uten å risikere å ødelegge selve portalen med gipssøl. Portalen er montert på to små hyller på hver side av sporet, slik at den står støtt.  Ved Ødsledal holdeplass er det en portal inn til et kraftverk i fjellet. Den ble brukt under anleggstiden, og er siden tettet. En sporrest skal ligge igjen foran, godt nedgrodd. Bildet viser en plassholder med korrekt dimensjon.  Prøvemontasje av tunnelportalen foran tunnelen til Ødsle. Støpt i gips, frest og håndskåret stein. Nesten ferdig. Denne skal tas avstøpning av, slik at vi enkelt kan få portaler til resten av anlegget.  Forming av flettverkslandskap i Ørskfjorden. Her kommer en liten elv/bekk, som har gravd seg ned i det litt løse berget og som så renner under en liten tvillingbærerbru ut i fjorden i forgrunnen.  Flettverkslandskap, grovformet - her skal det snittes og klippes og legges inn litt mer struktur og former i fjellet. Se neste bilde. En sånn stiv fjellskjæring som er like høy hele vegen ville ikke blitt særlig fin. Det må former til i berget.  Ørskfjorden. Karlsheim Restaurant skal ligge på platået midt på, med natursteinsmurer rundt. Landskapet er nå nesten ferdig grovformet helt bort til enden. Det er absolutt ingen grunn til å flette pent eller være tilbakeholden, det er bare å kjøre på, klippe opp og endre inntil man er fornøyd. Nå mangler bare noen justeringer før det kan dekkes til. I forgrunnen ser vi rosa XPS, formet både som fjellunderlag og som underlag for en solid tørrsteinsmur. Den skal gå langs det partiet som ser ut som en fylling, og er inspirert av murer langs strekningen mellom Hommelvik og Hell. Fjellmodellering fortsatte ved Henning, og oss andre kablet og tilhørende på Fiklagard, Udnredal og Vindheim. En liten håndsrekning for rektor rakk vi også. Her er bilde fra Henningsarbeider, selv om det ble tatt forrige tirsdag. [Svein Sando] Henning fortsatte sitt fjellmakeri i Ødsledal med flott resultat. Nå har han (også) kommet til at det bare er en omvei å bruke gummiformer. Dette blir bedre, ikke minst fordi det blir tilpasset stedet og fasongene gjentar seg ikke slik det må bli ved gjenbruk av de samme støpeformene. Våre servoproblemer er løst! Det kom en engel på besøk, i skikkelse av en siv.ing. fra Sintef som hadde lest i bloggen her om våre problemer. Etter litt drøfting og testing, hentet han en dugelig strømforskyning med alle slags analysemuligheter på. Da fant han blant annet ut at når en Octopus 1 starter opp, kan det går opptil 1,5 A strøm en kort tid før alle servoene har stilt seg riktig inn. Så faller strømmen til brøkdelen. Med de pinglete strømforsyningene på godt under amperen som vi har testet så langt, vil derfor servoene ikke klare å nullstille seg men bare stå å trekke strøm over tid, og da kobler termosikringen i Octopusen ned, og enda mindre strøm slipper gjennom. Dette forklarer hvorfor ting begynte å gå galt når flere servoer ble koblet inn. Vi fant også en vakkelkontakt som skapte kortslutning i en av kablene til servoen, og når den ble utbedret virket for første gang for oss en Octopus med alle 8 servoene tilkoblet. – Moralen er: Ikke vær redd for å skrive offentlig om hva som IKKE fungerer, for hjelpen kan finnes der ut blant dem du ikke vet om ennå. [Svein Sando] Elektroutfordringene fortsetter, men vi oppdaget en viktig ting som forklarer endel rare feil. Øvre og Nedre Fiklagard var nemlig koblet for å stå motsatt av det de gjør. Dermed er venstre og høyre skinnestreng elektrisk snudd opp ned på begge stasjonene. All kabling er lagt opp med fargekoder for lett å se forskjell på ytre og indre skinnestreng, og når den er snudd, og kunnskapen om det var litt uklart formidlet og oppfattet, var det ikke rart at man gikk seg vill når man skulle feilrette på de to stasjonene. Jeg strever fortsatt med å få Tam Valley-servoene på Vindheim til å gå skikkelig. Ved å ha mer kontroll på innspenningen til Ocotpusene (via en gammel blå Märklin-trafo med regulerbar utgang på brun og rød bøssing) fant vi ut optimal spenning inn synes å være 11-12 volt AC (som så likerettes og reguleres ned til 5 volt DC på Octopus I-kortet). Igjen oppstod problemet med belasting av flere servoer på en gang, men med en annen problematikk denne gangen. Når servoene får spenning første gang etter å vært frakoblet Octopus-kortet, virker det som servoen trenger litt plass bokstavelig talt, til å nullstille seg og finne fram til utgangsposisjonen. Det gjør noen ved å dreie armen langt mer enn de ca 90 gradene de gjør under vanlig drift mellom de to ytterposisjonene. Flere av de forsøkte å ta en halv omdreining. Det gikk dårlig med servoene som var montert med den ene siden fast mot anleggsplaten, og dermed slo armen mot plata, nådde ikke dit den ville, og ble bare stående å dure og trekke masse strøm. Når det skjedde med flere på en gang, ble tydeligvis for mye for Octopusen som da heller ikke klarte å levere nok strøm til de som allerede fungerte ok, og hele stod bare å tikket og forsøkte å nullstille seg, og strømmen gikk til værs, regulatoren varm og varmesikriningen slo til og begrenset strømmen. Resultatet er at ingen av servoen på kortet virker. Henning fortsatte med sine fjellskaperier i Ødsledal og var slik sett den som kanskje fikk gjort mest nyttig, mens vi andre surret rundt med våre kabel- og servoproblemer. [Svein Sando] Det bygges i Ødsledal. Fjell og foss og en holdeplass, et nedlagt sidespor til en trafostasjon. En hengebru. Foreløpig går det mest i fjellforming.  Fjellforming. Nede til venstre ser vi tomta til holdeplassen. En liten elv skjærer seg gjennom landskapet, den går under en traktorveg, og under jernbanen og ut i et vann. Jernbanen går på en fylling her. 
Ødsledalen holdeplass (Fra MJ-bladet 2/2011) Man skulle ikke tro det, men i de trange og skrinne traktene i Ødsledalen, nord for Ødsle stasjon, bor det folk, sauebønder, for det meste. Da jernbanen nådde Ødsle ble det krevd en holdeplass her i dalen, og slik ble det – Ødsledal hp. Forbildet Det sto en liten serie slike holdeplasser i dette området, bl.a på Bjørgen og Osøi, og det sto også en helt oppe på Langlete. Det var en enkel konstruksjon; plattformen var bygget opp som en lagkake av sviller og skinner, og selve venteskuret var en enkel liten bygning, åpen mot sporet og med en karakteristisk «brem» som kraget ut, båret av forholdsvis elegante buer. Dette ga holdeplassene et karakteristisk utseende, ikke uten arkitektoniske kvaliteter, og vi hadde forlengst bitt oss merke i dem, og tenkt at de var gode forbilder for en modell.
Dokumentasjon
Modellen
Under: Utstikkeren med Ødsledal over, og Ørskfjorden under. Her bruker vi også XPS-plater til å forme landskapet med, synlig her under arbeid, i glade rosafarger. [Henning L] Vi var fem som bygde i kveld, og to beskuende TMJK-ere en periode. Vi fortsatte der vi slapp sist. Øystein med å kable om Øvre Fiklagard, Henning med fjell og berg i Ødsledal, Jan Rune med å samstemme kart og terreng på elektro i Undredalsområdet og jeg med elektro under Vindheim. Håvard arbeidet med å få opp lister over Vindheim-området til tøyskjermen, som forøvrig Øystein hadde jobbet med hjemme. Et symaskinarbeide med sort utvendig og hvitt innvendig, ble gjort som hjemmelekse. Når det gjelder servoene som vekselmotorer på nivå 2, så strever vi. Tam Valleys Octopuser synes ikke å like at vi fyller opp kortet med nettopp åtte (=octo) servoer, men virker å fake ut allerede ved 3-4. Da blir LED-en svak og strømregulatoren går varm. Noe er galt, men er det måten vi bruker disse på eller er det i konstruksjonen? Håper ikke vi har kjøpt katta i sekken, for det er mange servoer og Octopus-styringskort som er anskaffet allerede. [Svein Sando]  De plagsomme octopus-ene.  Full ledningsrensk og ny frisk under Øvre Fiklagard … her er det litt å gjøre nå! |
|||||
|
Copyright © 2012 Trondhjem Modelljernbaneklubb - All Rights Reserved |
|||||
Siste kommentarer