Julemøte med trafikkspill

Som vanlig har Norsk Jernbaneklubb Trøndelag, Sporveishistorisk selskap og TMJK felles julemøte. I år var vi i lokalene våre. Åge viste bilder fra sin Stockholmstur i høst, med både MJ og 1:1. Etter dette inviterte vi til litt trafikkspill på anlegget vårt. Vi kjørte samme ruteopplegg som i november, men rakk bare et halvt modelldøgn. Det virket som mange synes dette var artig. Vi satser på flere organiserte trafikkspill utover vinteren og våren. Øystein tok bildene.

trafikkspill2 trafikkspill4 trfikkspill1

Trafikkspill 17. november 2016

TMJK inviterer til vårt første trafikkspill på nyanlegget på torsdag 17. november. Vi har utarbeidet togruter som vi har gjort et par tester på tidligere i høst.

Trafikkspill betyr at vi «modellerer» jernbanedrift ved å kjøre tog etter oppsatte togruter. Til det trenger vi både lokfører og betjening på noen utvalgte stasjoner. Opplæring gis på stedet til de som synes de trenger det.
Klubben stiller med noe rullende materiell, men vi oppfordrer folk til å ta med seg lok og vogner selv. Lok og motorvogner må være utstyrt med digital dekoder (DCC). Vi kjører så mange tog som vi har folk til, opptil seks samtidig for det er så mange håndkontrollere vi har, samt at ruteopplegget og banen ikke åpner for flere tog på en gang. Vi har laget ruter for persontog og godstog, og godstogene er både gjennomgående, malm/kistog og et såkalt arbeidende godstogpar. Det siste vil si godstog som setter ut og inn vogner på nesten hver stasjon. Denne gangen legger ingen føringer for tidsepoke, så «alt» er tillatt av materiell.

Klubblokalet på Nidarvoll skole vil være åpent fra ca kl. 18, men vi regner med at trafikkspillet ikke starter før litt etter kl. 19. Kommer vi raskt i gang, kan vi rekke to «døgn».

Det er fint om folk som tenker å delta varsler på epost til ssando@online.no, men påkrevet er det ikke. Dersom du varsler, så si gjerne hva slags rullende materiell du tenker å ta med til trafikkspillet.

Medlemmer og støttemedlemmer av TMJK betaler ingen ting, mens andre må betale 100,- pr. person som bidrag til å gjøre dette klubbanleget mulig. Det er selvsagt fullt mulig å tegne (støtte)medlemskap på stedet, evt. fornye sitt utgåtte.

Mvh hilsen Åge Jørstad og Svein Sando, trafikkdirektører på Vindheimbanen.

trafikkspill

Utsnitt av grafisk rute for trafikkspillet.

Høstens byggekvelder er i gang

Vi arbeider oss mot å få til noen kjørekvelder i høst. I den anledning har vi anskaffet state og art i rengjøringsutstyr for sporet, slik at ikke lokomotivene skal slite med dårlig strømopptak. Vi har kjøpt Lux støvsugervogn, børstevogn og hjulrensebenk. Den siste har vi felt inn på et oplagt spor på Nedre Fiklagard. I den anledning har vi flyttet spor 1 bort fra skiva, men lagt inn et par sporveksler for å sikre at man fortsatt skal kunne nå fram til svingskiva.

Lux støvsugervogn, børstevogn og hjulrenser

Lux støvsugervogn, børstevogn og hjulrenser

For å få langt nok spor til hjulrensebenken, også for motorvognsett, valgte vi å legge spor på Nedre Fiklagard utenom svingskiva, men for likevel å gi tilgang til skiva fra spor, la vi inn et sporvekselpar mellom spor 1 og 2.

Endring i sporføringen på Nedre FIklagard for å få plass til hjulrensebenken som en del av anlegget.

Endring i sporføringen på Nedre FIklagard for å få plass til hjulrensebenken som en del av anlegget.

De testene vi har gjort med rensebneken så langt, er at den gjør jobben sin!

Vårslepp 16-17. april 2016

Helga 16-17. april 2016 var TMJK vertskap for generalforsamling for Modelljernbaneforeningen i Norge (MJF). Etter generalforsamlingen arrangerte vi såkalt Vårslepp. Det vil si at adgangsbilletten er at har noe med seg å vise fram for andre. I tillegg stilte TMJK med landskalsbyggerverksted på lørdag (Henning Larsen), foredrag om moderne modellbyggemetoder (Håvard Houen) og kjøring etter ruteplan på klubbanlegget (Jørstad og Sando). Videogruppa Tøff-Tøff-toget var også tilstede og tok video av både foredrag og anlegget vårt. Ca 40 deltok på arrangementene i løpet av helga, med tilreisende fra hele landet fra Kristiansand i sør til Bodø i nord.

Filmopptak av kjøring på anlegget vårt.

Filmopptak av kjøring på anlegget vårt.

Håvard holder foredrag om 3D-print, fotoetsing og CNC-fresing.

Håvard holder foredrag om 3D-print, fotoetsing og CNC-fresing. Nærmest: O’Norway stilte med O-skala materiell.

Ørskosen våren 2015

Det er på Ørskosen det meste har skjedd i vår (2015). Henning har arbeidet med havnen, og nå også begynt å planlegge stasjonsbygningen. Den bruker Bestun stasjon i Oslo som forbilde:

Bestun-01062-710331

Her ligger banen på et litt høyere nivå enn gateplanet. Man går derfor inn i stasjonen fra gata, og via en tunnel og et trappehus kommer man opp på en mellomplattform. Vi bygger et tilsvarende opplegg, og med en vei under sporene som også har sitt forbilde fra veiene under Trondheim stasjon i Brattørløpet.

orskosenP-e37562

Godssporene på øvre del av Ørskosen G er også koblet elektrisk og sporvekselmotorene er på plass. De betjenes fra egne stillere langs anleggskanten, mens togsporene er vekslene inn på togsporene betjenes fra stillverket.

orskosenG-e37563

Stillere til sporveksler som ligger bak sporsperrer. I virkeligheten vil de gjerne være håndbetjente. Her har vi gjenskapt det på en enkel måte, ved at vippebryterens posisjon opp eller ned indikerer vekselposisjonen. Plasseringen er omtrent rett utenfor der vekseltungen ligger.

 

OrskGstillere_37038

[Svein Sando, 4.6.15]

Relestillverk til Ørskosen G

Et stort prosjekt våren 2015 har vært sikringsanlegget for Ørskosen godsstasjon, for å få den stasjonen operativ på en mer forbilderiktig måte. Da vi hadde fått tak i en større mengde industrireleer valgte vi å bruke disse, i kombinasjon med enkel diodelogikk, med transistorforsterket utgang for å drive releene for togveier, sporveksler og signaler. Stillverkspanelet (transparenten) er bygget opp slik som NSBs NS63 stillverk er, med en betjeningsmåte som ligger tett opp til forbildet. Stillverket har foreløpig to modi, nemlig lokalstyring av togveier og lokalstyring av enkeltveksler og sporsperrer. De siste er foreløpig bare fiktive. Legging av togveier er en atskillig enklere måte å styre større stasjoner på, enn å legge enkeltveksler. Da betjener man to stillere, og togvei legges mellom de to stillerne, og i den retningen man skyver stillerene. Da sjekker sikringsanlegget om det er trygt å legge den togveien, ved å sjekke om det ikke står annet materiell der, at det ikke allerede er lagt andre togveier som kommer i konflikt med den man prøver å legge. Er alt i orden, legges sporvekslene riktig og signalet inn i togveien legges i «kjør».

Bildene nedenfor viser den store plata med alle releene og betjeningspanelet i en inntestingsfase. Nedenfor er panelet montert midlertidig på anlegget og en togvei er lagt inn fra øyre mot midtre togspor.

relestillverk-OrskG-e337044

orskosenG-NS63-e37472

[Svein Sando]

Stillverkshelg 20-22.2.15

Midlertidig teststillverk, dog ganske operativt, er montert på Ødsle:

Midlertid stillverk med forbilde i NS63. Sporvekselindikatorer fungerer, og togveier kan legges, eller manuel veksellegging (blå stillere) når man legger stillverket i Lokal-stilling, og da slås togveistillerne (de røde) av.

Midlertid stillverk med forbilde i NS63. Sporvekselindikatorer fungerer, og togveier kan legges, eller manuel veksellegging (blå stillere) når man legger stillverket i Lokal-stilling, og da slås togveistillerne (de røde) av.

Og mer er på gang:

Teststillverk for Undredal og Ørskosen begynner å materialisere seg på arbeidsbordet.

Teststillverk for Undredal og Ørskosen begynner å materialisere seg på arbeidsbordet.

Lokalstillere for veksler utenfor sikringsanlegg

På Ørskosen har vi en rekke spor til industri og havn som ligger utenfor stasjonens sikringsanlegg. Disse vekselene skal også stilles lokalt som om de ble lagt om for hånd eller ved lokale stillerapparater ved sporvekselen. Vi har ordnet dette ved å legge stillerne på anleggskanten omtrent rett utenfor der vekslene er, og med en spormarkering som viser hvordan vekselen grenser seg.

Dette er gjort funksjonelt og enkelt. Det er Tortoise-motorer som legger om vekselen. Mating av skinnekrysset gjøres via det ene kontaktsettet på Tortoisen. Styringen av Tortoisen gjøres ved polariteten på spenningen over pin 1 og 8. For å få til det har vi brukt topolede vippebrytere uten midtstilling (DPDT) som fungerer som polvendere. Stillerens posisjon viser også vekselens posisjon siden dette er brytere som blir stående i stillingen de blir lagt i.

Utførelsesen av det ikke-elektriske ble gjort slik:

  • En 12 mm finérplate ble limt på baksiden av anleggskanten, som fra før består av to lag med 3 mm hård plate.
  • For hver stiller ble det borret et 30 mm hull gjennom alle tre lagene nevnt over. Det gir en dybde på hullet på 18 mm. Dermed stikker stillerarmen ikke utenfor anleggskantetn og står dermed beskyttet.
  • En 3 mm hånd plate ble plassert i bakkant av hullene, disse ble merket av på den hårde platen, og sentrum i disse avmerkede hullene ble konstruert ved hjelp av passer. Sentrum ble borret opp med 6,5 mm bor.
  • Tekst og spormarkering ble tegnet på et tegneprogram på PC og skrevet ut på en skriver. Hull for stillerene ble skåret forsiktig ut med et tapetkniv.
  • En transparent 0,75 mm Lexan-plate som dekker alle hullene og litt utenfor ble tilskåret.
  • Lexanplaten ble midlertidig tapet sammen med den hårde platen, og dennes hull ble brukt som boremal for Lexanplaten, fortsatt med 6,5 mm bor.
  • Hård plate, tegning og Lexanplaten ble lagt oppå hverandre og det hele skrudd sammen ved hjelp av vippebryterene. (bilde)
  • Alle elektriske koblinger med bryterene (stillerne) ble gjort på arbeidsbenk
  • Platene med stillerne ble montert på plass i anleggskanten (bilde)
Bakplate + papir med symboler og tekst + 0,75 mm Lexan

Bakplate + papir med symboler og tekst + 0,75 mm Lexan

 

Montert på plass

Montert på plass

Mer aktivitet enn bloggen skulle tilsi

Det er gått 10 måneder siden siste posting på byggebloggen vår. Det betyr ikke at aktiviteten på anlegget har vært like laber. Det har vært arbeidet jevnt og trutt, men med få hender i aktivitet blir i framgangen heller ikke all verdens. Vi har fått et par nye medarbeidere i løpet av det siste året. Det er flott!

Den siste tiden har vi testet anlegget med tanke på kjørbarhet, og der gjenstår det nå så få hindringer, at vi håper på regulære kjørekvelder om ikke lenge. For å vise at anlegget faktisk er kjørbart i hele lengden, viser vi her et par videoer av prøvekjøringer som er tatt opp nylig.

Jeg var alene da disse iPhone-videoene ble tatt opp, så jeg måtte håndtere kamera og håndkontroll til toget samtidig. Opptaket bærer litt preg av det. Vi håper å komme tilbake med bedre redigerte glimt fra anlegget senere.

—-

Dagen etter at disse to videoene ble tatt, på mandag 16.2.15, døde Kåre Windsheimer, en av TMJKs grunnleggere for 60 år siden, og etter hvis navn banen som er prøvekjørt har fått sitt navn: Vindheimbanen.

[Svein Sando, 20. feb. 2015]

Byggekveld 22. april 2014

Det ble gjort en del i påska med landskap og litt elektro.

Tirsdag etter påske kom Henning med en stor rull med diverse plot, blant annet til grunnplanen for godssporene på Ørskosen. Det var mange meter langt, og kart og terrenget stemte ikke helt, og vi vet alle at da trumfer terrenget. Kartet måtte undergå visse kirurgiske snitt for å få det til å passe med virkeligheten. Snittene ses på bildet. Når dette blir limt på plass, kan skinneleggingen starte på denne siste delen av det bygde anlegget det enn å ikke er spor på.

Fordelen med å ha et pålimt plot som underlag, er at sporenes plassering er nøye markert, og bygningsomriss og andre elementer inntegnet, alt etter hvordan dette er planlagt i DAK-programmet. Det å lime Peco-spor med snekkerlim oppå papir går faktisk veldig bra, og det letter plasseringen av spordelene. Snekkerlimet er «åpent» et kvarters tid, og limet suger plastsvillene godt til seg, i hvert fall hvis man ikke er for gjerrig med limet. Da kan spor plasseres og de ligger der. Ved flesispor er dette en nyttig egenskap for å rette ut det som skal være rettlinje, og bøye til krumt der det skal være kurve. Kurvene ligger selvsagt inntegnet på plottet, slik at er bare å følge plottet slavisk, og radiene blir korrekte. Overgangskurver er også tegnet inn på forhånd.

Plot for Ørskosen gods tilpasses virkeligheten

Plot for Ørskosen gods tilpasses virkeligheten

[Svein Sando]

Møteplan

TMJK har byggemøter hver tirsdag kl 1900. Våren 2016 har vi møter ut juni. Oppstart etter sommerferien blir 9. august. Det vil sikkert være aktivitet i mellomtiden, også, bare ta kontakt med noen i styret om du ønsker deg en tur innom i sommerferien.
Ta gjerne kontakt med noen i styret for annen info, også, se kontaktsiden.

Interesserte er velkommen på byggemøtene, og vi vil svært gjerne at nettopp DU blir med på byggingen! Vi trenger enda flere interesserte og innsatsfylte medlemmer fremover.