Rammeverk, fjellforming og elektro – 22.11.17

Rammeverkbyggingen for forlengelsen forbi Ødsle fortsetter. Det er veldig greit å bygge mest mulig på arbeidsbenk og sette inn i anlegget, framfor å ligge under anlegget i ubekvemme stillinger for å ettermontere ting, slik jeg har gjort i kveld for å få lagt inn et nytt sporfelt på Undredal st.

seksjoner_5678

En ryddig måte å ettermontere en skjøt på en DCC-mateledning for å koble til et spor:

undredal_5676

Det er nyttig med orden i alle ledningene. Her er samlepanelet for Undredal stasjon. De blå ledningene er fra sporfeltene og 12V-lampene for bil i serie er en enkel måte å lage kortslutningssikring på. Foreløpig samles alle i en koblingslist som så kobles inn på DCC-bussen. Planen er at disse først skal innom hver sin sporfeltdetektor som blir å plassere på den ledige plassen nede til høyre.

undredal_5674

I tillegg fortsatte Henning med å gravere ut flotte fjerllformasjoner, også det på Undredal, men det fikk jeg ikke tatt bidle av.

[SES]

14.11.17

IMG_5662
Nye seksjonsrammer ble påbegynt. Det skal bygges seksjoner som skal plasseres der Øvre Fiklagard står nå, og så skal ØF eller noe tilsvarende flyttes ut i gangen som ny ende på Vindheimbanen mot syd. Seksjonene bygges ferdige på arbeidsbenk, slik at de bare er å sette på plass i det vi tar ned ØF fra nåværende plassering.

Snekkerier i gang igjen

7.11.17: Nye seksjoner i forlengelsen av Ødsle ble igang satt i kveld. Henning stilte med tegninger og Jeroend og Jan Rune struttet av arbeidsiver. Sånt skjer det ting av!
I mens gikk Svein over anlegget, prøvekjørte det med støvsuger- og pussevogner med tanke på åpent hus 2. desember på det internajsonale modelljernbanedagen.
i5653-171107

September 2017

Undredal stasjon skal ha 9 dvergsignaler. Vi bruker Skala Design sine dvergsignaler som leveres med en ledning for hver lampe og en fellesleder som skal ha +12V DC. Hver lampe som endrer seg drives fra mikromdatamaskinen på stillverket men må ha en liten buffer. Vi har valgt å legge bufferet helt ute ved dvergsignalet som ordnes sammen med en tilkoblingsrekke slik at ledningene fra dvergen kan skrus rett inn på stedet. Eventuelle feilkoblinger kan derved lett endres ved å bytte om på ledningene. Det viser seg nemlig at det er ikke helt samsvar mellom hva dokumentasjonen som følger signalet sier og hvilke ledninger som styrer hvilke lamper.

Test av buffer og tilkoblingsbrikke for Skala Design dvergsignaler. Denne varianten er for to dverger, men bare den ene har fått buffer så langt.

Test av buffer og tilkoblingsbrikke for Skala Design dvergsignaler. Denne varianten er for to dverger, men bare den ene har fått buffer så langt.

To dverger er montert på anlegget og styrt av stillverket. Dvergsignalet til venstre står i

To dverger er montert på anlegget og styrt av stillverket. Dvergsignalet til venstre står i «kjør» og viser derfor hvilket spor hovedsignalet i «kjør» gjelder for. Bakgrunnen er et midlertidig opphengt bakgrunnsplott.

21. juni 2017

Vi har slitt litt med to selvbyggede kurveveksler i sørenden av Vindheim stasjon. De ble selvbygget fordi vi trodde vi måtte det på grunn av geometrien, men ved nærmere tester viste det seg at ved en liten forskyvning av kurven kunne vi bruke to Peco-kurveveksler. Arbeidet med utskifting foregikk i juni og tok noen arbeidskvelder.

Testutlegging av to Peco kurveveksler. Den ene er kullsvart fordi den er nybrunert i bruneringsvæske fra Microengeneering. Med brunering av sporet er spormaling i etterkant mye lettere fordi brunering gir godt heft for maling, eller maling kan droppes helt (litt ulike meninger om akkurat det).

Testutlegging av to Peco kurveveksler. Den ene er kullsvart fordi den er nybrunert i bruneringsvæske fra Microengeneering. Med brunering av sporet er spormaling i etterkant mye lettere fordi brunering gir godt heft for maling, eller maling kan droppes helt (litt ulike meninger om akkurat det).

8. juni 2017

Vi bruker Bruce Chubbs sporfeltdetektorer DCCOD i byggesett. Vi trenger utrolig mange på et så stort anlegg, og ca 30 er bygget så langt. Noen ble satt opp på Ørskosen, men det virket å være noe feil med dem, så vi bestemte oss for å bygge et testspor for detektorene. De har nemlig et potmeter som skal innstilles etter hvilken følsomhet man ønsker, og det er greit å stille inn dette under kontrolerte forhold. I den anledning trengte vi også tilgang til forskjellige spenninger og selvsagt også DCC-kjørestrøm. Vi bygget derfor også et svært flyttbart panel (6 meter lang kabel) der vi har tilgang til alle typer spenninger som vi bruker på anlegget. Prøvesporet er ca 1 meter langt og har et sporfelt i midten som vi kan kjøre et lok fram og tilbake på. Den røde test-LEDen på DCCOD skal lyse når det er en strømbruker (lok) på sporfeltet, og slukke når den forlater feltet. Det viste seg at alle detektorene var korrekt bygget, men potmeterne var ikke fininnstilt riktig.

Testspor for sporfeltdetektor DCCOD. Kraftstrømspanel i bakgrunnen.

Testspor for sporfeltdetektor DCCOD. Kraftstrømspanel i bakgrunnen.

Mai 2017

Stillverksarbeidet på Undredal fortsetter og den synlige delen med stillerbord og sporplantransparent er stort sette ferdige, men mye av de elektriske bak gjenstår. Det er mange tilkoblinger mellom stillverk og anlegg som også skal etableres. Det nederste bildet viser en flik av dette, nemlig koblingspanelet under anlegget der sporvekselmotorene (Tortoise) får sin koblingsrekke, både for stilling av sporvekslene og tilbakemelding fra disse med tanke på om en sporveksel ligger i avvik eller rett fram. En del av sikkerheten i sikringsanlegget er at det må vite hvilken stilling sporvekslene ligger i, før en sikker togvei kan legges.

AEG-stillverk anno 1927 på Undredal. Dette er et komplett sikringsanlegg, men manuelt betjent med stillere for sporveksler, dvergsignaler og signaler hver for seg. Men bare visse kombinasjoner er lovlige. Deri ligger sikkerheten.

AEG-stillverk anno 1927 på Undredal. Dette er et komplett sikringsanlegg, men manuelt betjent med stillere for sporveksler, dvergsignaler og signaler hver for seg. Men bare visse kombinasjoner er lovlige. Deri ligger sikkerheten.

Lagre

Kolbingspanel (apparatskap 724) for sporfelt (de blå øverst) og sporveksler på Undredal. Klubben har vært så heldig å få overdratt store mengder profesjonelt koblingsmateriell. Det gir orden i systemet, men tar litt plass.

Kolbingspanel (apparatskap 724) for sporfelt (de blå øverst) og sporveksler på Undredal. Klubben har vært så heldig å få overdratt store mengder profesjonelt koblingsmateriell. Det gir orden i systemet, men tar litt plass.

Februar 2017

En Cmdo type 9 vogn har stoppet på Ødsledal holdeplass for å ta opp reisende.

En Cmdo type 9 vogn har stoppet på Ødsledal holdeplass for å ta opp reisende.

Prosjekt AEG-stillverk på Undredal stasjon startet. Her bruker vi mikrodatamaskin for å kommunisere med anlegget og for å få til en sporplantransparent slik forbildet hadde det. Bildet viser montering av lysdioder på transparentens bakside. Prosjektet er beskrevet grundig i MJ-Bladet nr. 3 for 2017.

45461-170323

Julemøte med trafikkspill

Som vanlig har Norsk Jernbaneklubb Trøndelag, Sporveishistorisk selskap og TMJK felles julemøte. I år var vi i lokalene våre. Åge viste bilder fra sin Stockholmstur i høst, med både MJ og 1:1. Etter dette inviterte vi til litt trafikkspill på anlegget vårt. Vi kjørte samme ruteopplegg som i november, men rakk bare et halvt modelldøgn. Det virket som mange synes dette var artig. Vi satser på flere organiserte trafikkspill utover vinteren og våren. Øystein tok bildene.

trafikkspill2 trafikkspill4 trfikkspill1

Trafikkspill 17. november 2016

TMJK inviterer til vårt første trafikkspill på nyanlegget på torsdag 17. november. Vi har utarbeidet togruter som vi har gjort et par tester på tidligere i høst.

Trafikkspill betyr at vi «modellerer» jernbanedrift ved å kjøre tog etter oppsatte togruter. Til det trenger vi både lokfører og betjening på noen utvalgte stasjoner. Opplæring gis på stedet til de som synes de trenger det.
Klubben stiller med noe rullende materiell, men vi oppfordrer folk til å ta med seg lok og vogner selv. Lok og motorvogner må være utstyrt med digital dekoder (DCC). Vi kjører så mange tog som vi har folk til, opptil seks samtidig for det er så mange håndkontrollere vi har, samt at ruteopplegget og banen ikke åpner for flere tog på en gang. Vi har laget ruter for persontog og godstog, og godstogene er både gjennomgående, malm/kistog og et såkalt arbeidende godstogpar. Det siste vil si godstog som setter ut og inn vogner på nesten hver stasjon. Denne gangen legger ingen føringer for tidsepoke, så «alt» er tillatt av materiell.

Klubblokalet på Nidarvoll skole vil være åpent fra ca kl. 18, men vi regner med at trafikkspillet ikke starter før litt etter kl. 19. Kommer vi raskt i gang, kan vi rekke to «døgn».

Det er fint om folk som tenker å delta varsler på epost til ssando@online.no, men påkrevet er det ikke. Dersom du varsler, så si gjerne hva slags rullende materiell du tenker å ta med til trafikkspillet.

Medlemmer og støttemedlemmer av TMJK betaler ingen ting, mens andre må betale 100,- pr. person som bidrag til å gjøre dette klubbanleget mulig. Det er selvsagt fullt mulig å tegne (støtte)medlemskap på stedet, evt. fornye sitt utgåtte.

Mvh hilsen Åge Jørstad og Svein Sando, trafikkdirektører på Vindheimbanen.

trafikkspill

Utsnitt av grafisk rute for trafikkspillet.

Møteplan

TMJK har byggemøter hver tirsdag kl 1900.
Ta gjerne kontakt med noen i styret for mer info, se kontaktsiden.

Interesserte er velkommen på besøk, og vi vil svært gjerne at nettopp DU blir med på byggingen! Vi trenger enda flere interesserte og innsatsfylte medlemmer fremover.