Bloggen er dessverre ikke blitt oppdatert hittil i år, så her kommer kortfattet hva som er gjort det første kvartalet (omtrent) av 2024. Mye av det som er gjort er imildertid publisert på Facebook-gruppen Modelljernbane byggeprosjekter https://www.facebook.com/groups/mj.byggeprosjekter.
To husbyggesett er fullført og plassert på anlegget: Singsås stasjon som hos oss heter Ødsle stasjon, og Selmer såpefabrikk som hos oss er Undredal meieri:
Ødsle stasjonsbygning på plass i en dertil tilpasset plattform av det som var vanlig plattformhøyde på 1970/80-tallet som anleggets infrastruktur stort sett skal følge. 24.1.24
Undredal meieri. Byggesettet hadde ikke rampe for godsvogner, bare for bil. Vi løste dette med å heve hele bygget opp 18 mm slik at vogngulvet kom i høyde med hele underlaget, altså laget et vanlig rampespor med forbildetro godsramme. Dermed fikk vi «gratis» en stoppebukk slik at vogner ikke triller ut av sporet. 4.4.24
Broarbeider ved Kroken gruver
Det er tre fagverksbroer over elva Vinda som går mellom Kroken gruver og Vindheim. De har lenge hatt midlertidige brokar til å holde seg på plass. Dette er nå endret til permanente brokar med steinimitasjon. Broa nærmest Kroken gruver st er dessuten endret fra en kort bro på 18 cm til en lang på 36 cm. Det siste medførte store ombygginger av sporføringer på stasjonen. Noe landskap er også påbegynt i dette partiet. Broer er gamle Vollmer-byggesett av en brotype NSB bruke ganske like av i perioden mellom 1930 og 1950 omtrent. De kalles for «Kina-spenn». Disse er brukt på et privat anlegg tidligere, der satt sammen som bro over Gaula ved Støren som nettopp har slike Kina-spenn. Den broa har en veibane hengt på utsiden av jernbanebroa. Dette vises på bildet, men dette ble fjernet for vår bruk her. På den lange broa benyttes ikke vanlige fleksible spor, men det er lagt inn forbildetro brosviller på tvers som så løs skinnestreng er festet til. Langsbanen inne i broa er også forbildetro og noe som ikke fantes på Vollmer-byggesettet.
Ny lang bro under tilpassing ved Kroken gruver. Hele ytterkanten av seksjonene her måtte lages på nytt da stasjonen måtte utvides litt i bredden for å unngå alt for krappe kurver fra broa og inn på stasjonen. 6.1.24.
Oppgraderte brokar for to av de tre broene. 16.1.24
Status 9. april 2024. Tunnelportalen er kvartet fra en anleggseksjon fra Nidarvollanlegget som ikke lot seg innpasse i den nye anleggskonfigurasjonen. Åpningen midt i elven midt på bildet er et såkalt mannhull. Bunnen av elva kan tas ut, og så er det plass til en person opp i hullet for å kunne både bygge ting og vedlikeholdet anlegget der.
Beplantning
Per Arne begynte å bruke det vi hadde liggende av trær og busker i ymse varianter og kvaliteter på det anlegspartiet han har hatt ansvar for en tid nå. Han har en egen filosofi for dette som vi umiddelbart så at var av en slik kvalitet at det høyner anleggets visuelle kvalitet der han få slippe til. Det går enkelt ut på å sette trær i tette grupper i stedet for å spre de jevnt utover. Begeistringen for dette gjorde at vi søkte om ekstra midler fra en «sponsor» klubben har, så nå skal vi anskaffe trær nok til resten av anlegget. Håndbygde, billige trær er greit nok, men det monner så lite på grunn av de også mange andre oppgavene for å få anlegget til framstå mer fullført enn det så langt har vært.
Det var i Per Arnes hjørne vi så at noe spennende var på gang. 27.2.24
Så gikk han igang med en tett skog ved Undredal. 13.3.24
Linjelangs og veier
Jan Oscar mestrer statisk gress, og har gått igang med å begresse linjekanten ved Kroken gruver. I den anledning ble det foreslått en planovergang der det opprinnelig var tenkt en bro over banen. Så ble det planovergang og tilhørende veier også. Det er behov for en visuell avgrensing melom Vindheim stasjon og dette sporet som egentlig er langt unna Vindheim. Det er derfor snakk om beplante det brune partiet tett med trær.
Legg merke til drensrøret i grøfta langs sporet under veien. Dette sporet går til Fremo-forlengelsen som er i bruk på kjørekvelder. 2.4.24
Jan Oscar i aksjon! 12.3.24
Tunnelportal og landskap ved Ødsles nordende
Overgangsseksjonen mellom Ødsle og Orkla-partiet har lenge bare stått der som et monument i finér over forsømmelse og forglemmelse. Unnskyldningen har vært mangel på korrekt tunnelportal, nemlig den samme som på brosiden av Orkla bro. Til slutt ble den gamle støpeformen for den første portalen funnet fram og brukt en gang til – med litt blandet hell. Men støpefeilen ble flikket litt på, og dermed var Svein i gang både med portalen og landskapet ellers her. I skrivende stund er mye gjort, men arbeidet er ikke fullført.
Gravering av steinene på portalen, med bilde av forbildet på skjerm rett i synsfeltet. 5.4.24
Malt, smusset og omtrentlig plassert. 5.4.24
Landskapsbasis med XPS-plater. Innhaket i den blå vertikale plata er for å gi plass for innkjørsignalet til Ødsle, og dermed samtidig markering av stasjonsgrensen. 8.4.24
Påføring av sparkelmasse på samme parti. Mens massen enda er formbar ble bergets utspring formet til slik at siste fase (hugging i fjellet) blir mer effektiv og det er satt av nok masse til å lage en passe uregelmessig steinstruktur. Sårbare falter som selve tunnelportalen og sporet ble beskyttet med maskeringstape før denne litt sølete operasjonen. 9.4.24
Hugging av steinstruktur gjort på det nærmeste tunnelportalen, og ny sparkelmasse lagt på resten av skjæring mot Stenexporten. Der skal det være litt mer skifret berg. Høyere opp er det lagt på sparkelmasse (med Vermaculite fyllstoff), men fordi det er foreløpig ikke helt planlagt hvordan det skal se ut med berggrunnen der (kanskje den skjules helt av løsmasser) er sparkelmassen glattet ut. Har man ingen plan for hvordan hugge ut berget, bør grunnlaget være glatt, ikke rufsete. Bildet viser også at seksjonen har fått på plass seksjonskanten. 11.4.24
Andre prosjekter
Det har vært jobbet med andre prosjekter også. Ola og Bjørn holder på side om side med landskapet ved utgangen av Ørskosen stasjon. Åge driver med en ny Fremo-tilknytning ut den andre døra. Jeroen driver litt med landskap på Vindheims boligfelt, men for tiden mest med elektro. Blant annet har han fikset to steder med stillverk for Kroken gruver, ett for togpersonalet som kan betjene stasjonen selv, og et med betjening fra Vindheim. Lysdioder viser sporvekselstillingen på panelene. Han arbeider også med å legge opp kablet Loconet slik at man ikke er avhengig av wifi-kontrollere kontrollere, for der er vi helt på grensen av kapasiteten for hva Z21 takler på kjørekvelder.
Ola driver med sin fullmodne kornåker laget av biter fra et hampetau, mens Per Arne er i hjørnet «sitt», og Jan Oscar trenger tydeligvis litt gips fra landskapstralla vår. 5.3.24