For at et MJ-anlegg skal se ok ut må avgrensingen mot verden utenfor gis litt omtanke i utformingen. Vanligst er det å gjøre det ved å lage en vertikal kant som følger landskapet slik at anlegget virker som at det er skåret ut av en større virkelighet. Det er mange måter å gjøre dette på. Vårt anlegg har mange steder krumme kanter, noe som kompliserer utfordringen noe. Vi har valgt å gjøre disse av to lag 3 mm tynnplate MDF som limes sammen, lamineres altså. Første lag settes på plass, gjerne med skruer inn i utstikkende deler av rammeverket. Dernest legges neste lag, som skal ha nøyaktig samme form, utenpå det første laget med lim mellom. Man kan enten skru disse inn i de samme utstikkende delene fra rammeverket, eller man kan kun lime. Til det trenger man mange klemmer og tvinger mens limet tørker for at skjøtene ikke skal synes. I mange tilfeller må det lages særskilte forlengelser av rammeverket for å sikre både korrekt plassering av fasciaen og for at det skal forankres godt nok.
Fasciaen for de nye seksjonene som utgjør Vindheim Gruver ble nettopp fullført. I dette tilfellet var vertikalkonturen enkel, for den går tett inntil banen, lagt noen millimeter høyere enn skinneoverkant for samtidig å være vern mot at materiell går i gulvet ved avsporinger. Det var likevel ikke bare å skjære til lange rektangler. Høyden på seksjonenes underkant i hver ende var ulike, slik at denne forskjellen måtte jevnes underveis slik at fasciaen framstår som et harmonisk hele. Her er noen bilder fra denne prosessen.
26. mars var første forsøk på forankringer av fasciaen på plass. Den skulle sikre nok avstand fra sporet til kanten, men som man kanskje ser på bildet stod ikke alle i helt loddrett posisjon. Vi måtte finne en bedre metode, og den var å bruke gamle hylleblader i helved (19 mm tykke) og skjære ut av dette utstikkere i ønsket lengde og høyde og så montere disse mot sidene av rammeverket, slik at vertikalvinkelen kunne vris slik at den ble alltid loddrett etter at bare én skrue var på plass.En måned senere var også yttersporet lagt, og det var på tide å siker dette å få fasciaen på plass. De nye vertikalstøttene var på plass, og helt til slutt ble det laget flere støtter i seksjonskjøtene i det vi ved å spenne opp kantplatene kunne se akkurat hvor langt ut de burde være. Mye handler om det vi kaller plassmonterte løsninger.4. mai ble det meste gjort. Bildet viser at det første laget er skrudd på plass, mens lag nummer to dels skrus på plass, dels holdes intil lag én med klemmer og tvinger mens limet tørker. Det er veldig nyttig til mange operasjoner ved MJ-arbeid og ha rikelig tilgang til klemmer som er raske å sette på plass. Denne seksjonen er veldig lang, så platene til fasciaen måtte deles. Da var det smart å ikke legge skjøtene på samme sted, men overlappe. Etter at klemmene ble fjernet, ble overflaten sparklet for å fjerne spor av skruer og skjøter.Dagen etter ble den siste delen tilskåret og kun limt på plass. Den var litt kortere, og dermed hadde vi nok tvinger og klemmer slik at vi slapp å skru, og dermed også slapp å sparkle over skruene. Til slutt ble samtlige skjøter i fasciaene på hele banen sparklet. Dette ble gjort for å gi en så glatt overflate som mulig. Men hva da dersom en seksjon må tas ut? Vil ikke det hindre det? Bare litt. Sparkel er ikke et særlig sterkt materiale, så det må i tilfelle bare brytes fra hverandre, og så får man heller sparkle og male på nytt etterpå.6. mai var sparkelen skikkelig tørket. Alt ble pusset plant (bildet) og så malt. Vindheim Gruver har fått en distinkt avgrensing mot verden utenfor, og et togvern mot å gå i gulvet. Siste bilde viser fasciaen ferdigmalt.
Litt om ordet ‘fascia’. Det kommer fra latin og betyr bånd, ombinding eller kant. I medisin brukes ordet tynne hinner rundt muskler og bindevev, i arkitektur om endekanter på takkonstruksjoner. Det brukes også om dashbordet på en bil og om avtakbare «hoder» på mobiltelefoner. Ordet ‘face’ (eng.) for ansikt er også beslektet.
