Etter om lag 3 måneders arbeid ble modellen av Orkla bro ferdig 15. oktober 2022. Anslått arbeidstid er i overkant av 50 timer. Den midleritidige broa kunne dermed fjernes og den egentlige modellen settes inn. Bildene her viser litt av arbeidsopperasjonene de siste to ukene fram til innmontering.
Rekkverkene av stein ble laget av tre. Resultatet var sånn passe, så dette vil bli skiftet ut med mer steinlignende senere.
Det ordinære rekkeverket på denne broa har stolper av den såkalte svanehals-typen. ScalaDesign hadde en rest liggede av nysølv-etsede stolper, akkurat noktil vårt formål. Jon Einar Vistad var til stor hjelp for å finne fram til disse svanehalsstolpene.
Endel detaljer rett under brobanen ble også laget av trelister. Vanlig hvitlim fungerte godt som bindemiddel mellom tre og akrylmalt overflate. (10.10.22)
Siste bruk av den midlertidige broa over Orkla skjedde 11.10.22. Sparkelmasse for senere uthugging av stein og rifter ble påført.
Siste oppgave var stolperekkverket. Stolpene har hull for de vannrette stengene (på tegning kalt «gasrør») som virker å være laget for 0,5 mm tråd. Med litt press får man også 0,5 mm tråd igjennom, men det virket helt urealistisk å kunne træ trå gjennom 26 stolper. Motstanden mellom stolpe og tråd øker proporsonalt med antall stolper tråden skal gjennom siden de må trekkes fra den ene enden av broa til den andre. Løsningen ble å bruke gitarstreng av stål på 0,3 mm. Det er litt for tynnt for å være helt korrekt (nemlig 0,38 mm), men gjorde trekkingen av 8 gitarstrenger stort sett greit. Billigbriller med +4 styrke var imidlertid påkrevet i min alder for å finne hullene. Stolpene hadde forlengelsen under foten. Jeg boret 1 mm hull for stolpene og limte de også med hvitlim. (15.10.)
Stolpene består av to speilvendte halvdeler som brettes og loddes til hverandre. Dette ble ordnet med stolpene på forhånd, men bare loddet i foten. Toppen sprikte derfor ofte litt. Strengen ble loddet i hver ende for alle fire strengene da alle fire var trædd. Så ble alle toppene loddet og samtidig rettet opp slik at de sto loddrett på underlaget. Til dette var en enkel omvendt pinsett svært hendig. Den kløp sammen de to halvdelene av stolpen og ble samtidig brukt til å posisjonere stolpen på gitarstrengen. Når alle toppene var loddet og rett opp loddrett, ble noen av de andre strengene loddet i sin hull. Hele rekkverket ble fort stivt så det var ikke behov for å lodde i alle hullene – kanskje bare 1/3. (15.10.)
Og vipps var broa ferdig så langt det lot seg gjøre på hjemmeverkstedet. Når gjenstod monteringen på anlegget. (15.10.)
Siden så mye som mulig av landskapet rundt broa var laget, var det litt vanskelig å få tatt ut den midlertidige broa. Vi måtte ty til brutalt å dele den i to. Da gikk det greit. (15.10.)
Den endelige broa er litt lenger på den ene enden enn den midlertidige broa, så det måtte måles hvor mye det skulle kappes i det tilstørende sporunderlaget i tunnelenden. (15.10.) Treverket oppå brobanen var beskyttelse av rekkverket under transport fra hjemmeverkstedet til klubblokalet. Dette arrangementet viste seg nyttig når anlegget skulle tilpasses den ferdige broa.
Den ene siden av broas søndre (vestre) ende var laget for kort og måtte forlenges. Det skapte litt ekstra tilpassinger på underlag og forstøttelser som var der fra før. Men med nyttig verktøy som en god fein-sag var det egentlig fort gjort. Hele arbeidet med å fjerne gammel bro og tilpasse og legge inn ny bro var gjort på en drøy time, og sporet var på plass igjen en halvtime senere. (15.10.)
Nordre (østre) del står på en støtte som er forankret i seksjonens bunnramme. I søndre (vestre) ende henger broa på tilstøtende sporunderlag. (15.10.)
Sporet ble lagt tilbake og limt mot underlaget og lagt i press av litt spor i 1:1. Mens dette fikk ro til å tørke ble det startet med landskapet helt tett inn til broa. Da er bilder av den virkelige broa til god hjelp. (15.10.)
En slik bro kommer godt til sin rett fra et litt lavt sted å se den fra.
Landskapet rundt broa er slik at broa kan beskues fra begge sider. Det skal komme flere seksjoner ned i «hullet» midt i bildet, men det blir bare en forlengelse av elvedalen slik at denne utsikten vil ikke bli vesentlig endret. Det er også fra den vinkelen forbildet er lett synlig fra Riksvei 3 i dag, se nedenfor:
Forbildet, fotografert 13.8.22. Broa ligger altså mellom Ulsberg og Fagerhaug stasjoner på Dovrebanen, nærmest Ulsberg.