Byggingen av den egentlige modellen av Orkla bro – 2 (Opprissing og da sannheten kom for en dag)

Når sparkelmassen var tørr, ble den pusset. Det avslørte dessverre ofte manglende dybde her og der. Det ble forsøkt rettet opp ved senere påstøp. Problemet med påstøp at den hefter dårlig til underlaget og dermed står i fare for bare å skalle av der påstøpen er tynn etter ny nedpussing.

Opprissing av vestre side (sett ut fra hvordan Orkla bro i virkeligheten er orientert) startet med å linje opp vannrette linjer for steinradene. To redskaper ble brukt ved rissingen i tillegg til blyant og linjal. Pensel med stiv bust er til å børste bort det som risses løst. Selve risseren jeg brukte er et tannlegeverktøy av herdet stål som ligger godt i handa. Den har to ender som er nesten like. Forskjellen er at den ene er speilvendt i forhold til den andre. Ved å bytte til den mest hendige av de to variantene kan man få risset like godt i alle retninger uten å behøve å vri på selve broa (eller seg selv). Jeg kjøpte dette verktøyet i sin tid på Norsk Dentaldepot (ved Brynseng T-banestasjon i Oslo), men et nettsøk viser at det finnes en rekke leverandører for tannlegeutstyr, og er man heldig kan man jo snakke pent med sin tannlege om denne har noe avlagt utstyr. Tannlegeverkøty er i sin alminnelighet interessant for all slags modellbygging.

Rissing kan gjøres på tørr sparkelmasse. Men det går også an å fukte den lett. Da blir den straks mykere og det er enklere å risse. Skjoldene på sparkelmassen på bildet er nettopp på grunn av fuktingen som er i ferd med å tørke opp. (23.7.22)

Ønsket var å gjengi også steinplassering så godt som mulig etter hvordan det er gjort på forbildet. Siden vi hadde fått byggetegningen av broa var tanken at da bare bruker vi den og legger steiene samme sted som på tegningen. Ved å klippe av rad for rad på tegningen var det enkelte å bestemme hvor de vertikale fugene skulle være. (23.7.22)
Og slik så de første forsøkene ut på rissing – på fuktet sparkelmasse. Det lovet jo godt! (23.7.22)
3. august var hele grunnstrukturen på vestre side risset ferdig. Som man ser på tegningen, og slik tverrsnittstegningen også viser, er overflaten på den lille buen med sienrekkverk på toppen trukket noen cm ut. Jeg risset derfor ferdig grunnstrukturen først slik at den uttrukkede delen kunne ordnes som et påstøp på minst 3 mm med skarp forskaling mot det som allerede var risset ferdig. Tegningen ble tolket slik at det samme gjaldt den store bærebuen, og derfor ble rissingen gjort mot den store buen på samme måte.
Forskalingen ble laget av 0,5 mm plast, holdt på plass av knappenåler som stod i små hull nedboret i sparkelmassen og skroget under. Litt tape var nyttig for å holde alt på plass. Legge merke til at knappenålene står på utsiden slik at de ikke ville lage spor i påstøpen. (4.8.22)
For å sikre at påstøpen ikke skulle falle av, ble det boret relativt store hull i underlaget slik at massen ville trenge ned i hullene og lage propper inn i skroget. I tillegg ble overflaten fuktet før påføring av ny sparkelmasse. Jeg er usikker på effekten av det, om det var til gode eller slett ikke. (7.8.22)
Påstøpen ble gjort i flere runder, og innersidene/undersidene av begge buene ble tatt samtidig, og lagt på litt ekstra for å ha noe å pusse det ned på. Når forskalingen ble tatt av, så det slik ut. En skarp fin kant mot det som allerede var risset, akkurat slik tiltenkt! Bra. (9.8.22)
Påstøpen ble pusset ned til +3 mm, og rissingen av hovedbuen ble gjort. Dette ble flott! (11.8.22)

Men akk. Adam var ikke lenge i Paradis. To dager steder kom realistetsorienteringen etter at jeg endelig fikk ta selve byggverket nærmere i ettersyn, etter en strabasiøs nedstigning fra RV 3 til Orkla bro som tok meg 45 minutter gjennom urskog, bratte stup og myr for å passere bare 1,5 km i luftlinje. Da dukket til slutt dette flotte skuet fram:

To feil med modellen kom for en dag:
  1. Steinene er slett ikke lagt opp slik tegningen viser. Her har man tatt det man haver for hånden og tilpasset stein for stein til hverandre med et resulatet av steiner av høyst ulike størrelser og masse skjeve vinkler.
  2. Hovedbuen er ikke trukket ut slik endepartiene er. Først på bildet ser man ved foten at det er en liten kant mellom buen og de tre nederste steinradene som for så vidt er bygget av helt ensartede steinstørrelser (slik hovedbuen også er – heldigvis).

Hva gjør vi? Begynner på nytt? Pusser ned all innrissing så langt?

Nei. For mye var gjort, som i seg selv var bra. Den siden som er modellert er den motsatte av den på bildet. Og den siden er svært vanskelig tilgjengelig så den er vanskelig å få gode bilder av til å vite hvordan stienene ble lagt og med hvilken størrelse. Det er derimot fullt mulig med denne østre siden av broa:

Vi lar østre side av broa modelleres nøyaktig etter forbildet slik dette bildet viser. Den vestre siden beholder vi med sine feil, og sier nettopp det som hadde skjedd, at det var slik brokonstruktørene tenkte seg at broa skulle se ut. Altså, en demonstrasjonsside av ingengiørkunst, en replikaside som viser hvordan steinhuggerne faktisk gjorde det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.