Straks sporunderlaget var på plass kunne vi begynne å fastlegge nærmere hvor sporet skulle ligge. Siden Vindheim gruver ligger i sin helhet i kurve var det nyttig å ha et godt utvalg i kurvelinjaler. Det viste seg at en kombinasjon av R150 og R200 passet godt. Pecos kurveveksler har R155 i den store radien så disse smatt dermed rett inn. Kurvelinjalene er selvlagede av kartong der radier er tegnet på med selvlaget stor passer: list som forankres i den ene enden i et hull og spiker, og hakk for blyant langs med lista for ønskede radier. Flere av disse med store radier er fra prosjektet med Gardermobaneanlegget fra 1990-tallet.
Senterlinjene for sporet kan være litt vanskeligå få øye på, men de er der, og neste trinn kunne starte:Oppå 12 mm finér som bæreunderlag for banen, legger vi 12 mm porøs plate som fungerer både lyddempende og som en lett trimbar underlag for ballast og spor. Her benyttet vi oss av en metode som gir minimalt med platesvinn og som gjør at senterlinjene trukket opp på finéren ikke trengs å gjentas, men tvert i mot forsterkes i mht. synlighet. Ca. 2 cm breie rette striper skjæres ut av porøs plate med en solid tapetkniv. Hver stripe legges på hver side av senterlinjen som dermed blir lett synlig når selve sporet skal legges oppå der igjen. I kurver brekker vi av stykker horisontalt av disse stripene, setter de i hverandre igjen og limer det til underlaget med vanlig hvitt snekkerlim. Til slutt pusses det hele med sandpapir. Sporvekselen til selve gruvesporet er en Peco medium veksel og kurvelinjalen har bare R65 også for visuelt å understreket at dette er et sidespor for lav fart, i motsetning til hovedsporet på R150-200.
Der det er mye spor la vi porøse plater på etter å ha målt ut fasongen. Men da måtte senterlinjer og nærmere plassering av sporvekslene gjentas oppå de porøse platene. Plasseringen av de tre nærmeste vekslene var ikke gitt, og de kunne være mange løsninger på det. Så sant det er mulig bruker vi bare Pecos lange veksler (R155) eller Weinert veksler med enda større radius. Kryssvekselen midt på bildet er Weinert med meget stor radius og stigning 1:9, men den koster dessverre flesk (drøyt 2 tusen uten motorer).
Så ble de manglende skinnene mellom sporvekslene tilkappet, ledninger for strømtilførsel loddet til skinnenes underside, tilhørende hull boret og til slutt de 10 mm store hullene under tungespissene for sporvekselmotorene. Vi limer sporet fast med vanlig snekkerlim. Limet legges først på, så lirkes skinnene på plass. Det kan by på en utfordring å få fire lasker til å treffe omtrent samtidig ved sporvekslene, og samtidig tre ledninger ned i sine hull, alt uten å kline for mye med limet på steder det ikke bør komme lim. Men trelimet har en åpningstid på henimot halvtimen. Og dette limet suger godt til plastsvillene. Det gjør at sporet kan siktes godt inn og justeres slik at det som skal være snorrett blir det, og det som skal ha myk kurve får det. Vi hjelper oss med de stiftene man ser på bildet til å holde sporet på plass mens limet tørker. Da kommer de porøse platene godt til sin rett, for de tåler slik tegnestiftlignende nåler meget bra, slik at stiften sitter godt også i vertikalplanet. Samtidig holdt andre på med å bygge tilstøtende seksjonsrammer som etter hvert skal bære sporet mellom Vindheim og Undredal. Vi bygger altså anlegget fortsatt i helt atskilte og selvstendige seksjoner med tanke på flyttbarhet. Seksjonene avgrenses og møtes i 9 mm tykke vertikalt stilte finérplater. I skjøtene opptrer disse i identiske par, som skjæres ut samtidig ved å midlertidig skru to og plater sammen. Klypene på bildet er for å hindre at slike par faller fra hverandre inntil de er forankret i sine respektive rammer.Tid til sosial prat tar vi oss også. En har ansvaret for å brygge kaffien og når den er klar må alle komme. MJ samler folk fra alle politiske ståsteder og en rekke forskjellige yrkesbakgrunner. Hos oss er blant annet ordensmakten, trykkekunsten, elektrofag, transportfag og akademia for tiden representert.
