Byggemøte 6. mar 2012

Også denne tirsdagen, og forrige, gikk det i elektro og landskap.

Det jobbes med tortoise vekselmotorer på oppstillingsstasjonene, og siden vi har en hel del gamle som er usikre på om virker godt, lager vi en «testbed» for disse, slik at vi vet at de funker før de monteres.
Det ble også arbeidet med hovedkablene fra strømforsyningene ut til de ulike anleggsdelene. Disse føres fram til klemrekker under anlegget, der strøm til de ulke installasjonene og innretningene hentes fra.
En slik klemrekke kan se ut som under. Hovedkablene ligger i de hvite kabelkanalene.

Klemrekker under anlegget. Hovedkablene kommer i de hvite kabelkanalene.

Sporvekslene og krysset ved innkjør i nordenden av Vindheim var litt trange, de er nå de- og remontert, nå bedre tilpasset NEM-hjul og med et bedre drivverk.

Sporveksler ved innkjør Vindheim.

I forrige blogpost kan du lese om hengebrua over elva «Ørska» i Ødsledal. Arbeidet med denne går videre. Studier av situasjonen der viste at hvis det skal inn en slik bru, må landskapet endres noe, for at det ikke skal se feil ut. Spennet må være langt nok, og ikke ligge såpass parallelt med elva som den ville gjort etter de opprinnelige planene. «Ørska» renner forøvrig hele vegen ned til Ørskfjorden. På vegen får den selskap av elva «Olma», som kommer fra fjellene i vest og renner nedover Olmliene.

Den nye brusituasjonen i Ødsledal, sånn omtrentlig.

Det ble derfor besluttet å endre landskapet, da undertegnede på død og liv vil lage en sånn bru … og det ga da også glade muligheter til litt styrt destruksjon, alltid en favorittsyssel. Det førte også til at vannet elva renner ut i, «Ørsken», kunne utvides noe, det er bra, for det vil da se mer ut som det ikke bare er elva som fortsetter.

Det viste seg at for å få nok plass til veg og bru, måtte også seksjonsprofilet sages ned her, og det førte til et litt større inngrep enn opprinnelig tenkt. Brutal framferd med sager, stemjern og denslags åpnet imidlertid opp for å sette inn en tunnel her. Tunnelens innmat er laget av XPS, skåret ut med varmetråd og limt sammen til et langt nok rør. Siden er det raspet opp og skåret til fjell inni, før det ble malt mørkegrått.
Dette skal nå monteres på et vegunderlag, og bygges inn i fjellet her. Mer om dette siden.

TIlpasninger av landskapet i Ødsledal førte til lettere kaos på anlegget, men nå er det bare å bygge (i) veg.

Denne vegen som går over brua fører til holdeplassen, og herfra går det en driftsveg oppover mot fjellene. Denne skal over en liten elv, og her skal en liten bru inn. Dette er en gammel modell undertegnede hadde liggende fra langt tilbake i tid. Originalen gikk over Leirelva like ved Sluppen bru i Trondheim, og er nå erstattet av en betongplate. Modellen skal restaureres, nye rekkverk skal på plass og brubanen forsterkes noe, slik at den ser ut til å tåle en traktor, særlig siden den går i relativt bratt stigning.

Prøvemontasje av den gamle brumodellen.

Landkarene støpes i gips, og vi ser støpefomene tilpasset stedet på bildet under. De er bygget i styren, og innsiden kles med plank i egnet dimensjon, slik at det ser ut som bordforskalet betong. Elvebunnen vil heves endel i forhold til nivået på bildet.

Bonden var utålmodig, og satset alt på å få pickup-en sin over den uferdige brua, uten å lykkes særlig godt med dette.

I hele Ødsledalscenen er det masse fjell, og dette ble det jobbet mye med å forme i høst. Nå er det maling som gjelder, og vi prøver oss med en kombinasjon av helmatt Lady akrylmaling (glans 1) og akrylmaling.
Under et litt uskarpt bilde av partiet like over holdeplassen i Ødsledal.
Først er det malt med en nokså mørk grå Lady akrylmaling (NCS N-7500-S) som strykes utover, mens den dusjes lett med vann for å tynne den og la den flyte utover uten å bli for tykk. Deretter lysnes dette vått-i-vått med hvit og sandfarget kunsterakryl, ideen er å gjøre det lysere på de mest lysutsatte stedene, uten at det blir for tydelige overganger. En svamp og en fille brukes til å suge opp en del av fargen, det gir variasjon og en lett gjennomsiktighet.
Når dette er noenlunde tørt vaskes det over med umbra og sienna, og maling rett fra tuben legges på her og der, dusjes med vann og dras utover, før det suges opp med svamp/fille. Ved hjelp av en fin sminkesvamp legges så lysere farger på over lysutsatte steder, og overskudd løftes av med en annen, litt fuktet svamp, slik at det blandes litt bedre inn i underlagsfargene.
Fordelen med slike påføringer og overvaskinger er at det kan jobbes med over tid, inntil man er fornøyd.

Fjell i Ødsledal, maling under arbeid.

[Henning L]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *