Her følger en oppsummering av hva som er gjort på anlegget i 2. kvartal, altså omtrent månedene april til juni 2024. Prosjektet «Tunnelen mellom Undredal og Vindheim» blir imidlertid beskrevet for seg.
Perioden har vært konstruktiv med typisk 7-9 oppmøtte medlemmer hver tirsdag der de aller fleste bygger på anlegget. Noen besøkende har vi hatt, og det er alltid hyggelig å få vist fram anelgget vårt til andre interesserte. Vi har hatt kjørekvelder omlag hver sjette uke.
Bildene viser utviklingen av anlegget disse månedene:
Fullføring av hjørnet mellom Orkla-avsnittet og Ødsle stasjon
Bygging av overgangsbro over jernbanen ved Ødsledal Stenexport. Dette er en liten vei som har plankedekke på en enkel stålprofilkonstruksjon. (23.4.24)
Her er overgangsbroa på plass, sporet ballastert, og landskapet fått basis-grønt. Litt beplantning er også på plass oppe i høyden. Det lille platået er tenkt som boligtomt, men foreløpig har vi ikke funnet et hus som er smalt nok for tomta. (23.4.24)
Boligområdet mellom Vindheim og Kroken Gruver
Dette landskapsområdet ble påbegynt i august 2023. Nå var det kommet så langt at det var på tide å legge inn det som skal synes av fjell. Midt gjennom boligfeltet går banen mot Undredal i en skjæring, som følgelig medførte at skjæring må modelleres. Her stod mye fjellhugging foran oss. Vi gjorde den erfaring at det faktisk er gunstig med å blande lettstoff (Vermaculite) i sparkelblandingen også for det som er ytterste lag som huggingen skjer i. Det gir en lettere formbar ytre, samt at vekten blir redusert også der, sammenlignet med uten bruk av lettstoff i det hele tatt.
Først ble det lagt på et underlag med sparkelmasse i alle fjellsidene/skjæringene. Så et nytt lag av en viss tykkelse slik at det er litt å hugge i. Her er noe av massen bare klint på med slikkepott. Man ser at det er lettstoff i denne massen ved dens kornete struktur. Men når det hele bearbeides med den lille malekniven til høyre, så glattes dette helt ut, om man vil. Her grovformes overflaten ut fra hva slags steinstruktur som ønskes – her skifrede bergarter. (13.4.24)
Her er veinedfarten til Kroken Gruver hugget ut. Jeg lærte av Dr. JeVistad at uthugging godt kan gjøres med kniv. Han bruker visst bare det. Man får med skarp kniv lett til skarpere bruddflater og kan lage risser og furer lettere enn ved treskjærerjern som jeg har brukt. Nå blir det en kombinasjon med flere verktøy. (21.5.24)
Her er skjæringen stort sett ferdig. Ved skifrede bergarter brukes mye stålbørste for å få fram den lagdelte strukturen på berget. En enkel veibro er også laget for å forbinde de to sidene av boligfeltet med hverandre. (28.5.24)
Kroken Gruver
Så langt har selve gruvesporet ligget der åpent og i dagen, mens en tunnelportal en stund har signalisert at gruven skal være inne i berget. Selve gruvesporet er bygget som selvbærende konstruksjon som kan tas ut fra undersiden, i tilfelle vedlikehold eller redding av avsporte vogner. Denne er testet ved flere anledninger. Dermed var det trygt å bygge berget som skjuler gruvesporet.
Bildet viser gruvesporet rett før innbyggingen startet. Ting måtte gjøres i riktig rekkefølge her, for bruk av mannhullet midt på bildet (midt i elva) var helt nødvendig for å nå fram til byggingen. Først ble hele fjellsiden ned mot elva på høyre side bygget. Så kunne landskapet gradvis bygges fra der landskapet på vernstre siden slutter på bildet med den grønne åsen til venstre. (21.5.24)
Siden selve gruvesporet kan senkes og tas ut i underkant i én del, måtte hele landskapet bygges som en selvbærende konstruksjon over sporet. Det første som ble gjort var å fullføre seksjonenes bakkontur, som igjen måtte forankres i en solid langsgående lekt mellom seksjonens ytterkanter. Det er seksjonsdele helt til venstre, og i motsatt ende der det er satt opp en skillevegg på tvers der den blå og de rosa isolasjonsplatene slutter. Den blå langsgående xps-platen utgjør også en bærende konstruksjon langs gruvesporet. Rett etter tunnelåpningen er det satt inn en kort overgang som er modellert som innsiden av en tunnel, slik vi alltid gjør ved tunnellinnganger for at ikke tunnelene skal se så hule ut og landskapet som et skall bare. Dette skal jo illudere massivt fjell. Disse males sorte innvendig for å sluke mest mulig lys. (28.5.24)
De neste bildene viser hvordan landskapet her trinn for trinn ble bygget ved og over gruvesporet.
Gruvesporet ligger til høyre i bildet. Når det skal tas ut, løftes det i bakkant (det vi ser til høyre) og skyves ca 5 cm hitover, før det kan senkes ned i motsatt ende og så trekkes ut under anlegget. Det må derfor være plass til at det selvbærende gruvesporet kan trekkes disse 5 cm lenger inn. Bildet viser hvordan tverravstiverene henger i overkant på bakgrunnen på høyre siden av gruvesporet. (21.5.24)
(11.6.24)
(11.6.24)
(21.6.24)
Gruvesporet ender under den blå platen mot høyre. Den gjøres uttagbar (skyves rett opp fra undersiden) slik at det er mulig å komme til denne delen fra oversiden, om nødvendig. Inne der er det også tilgang til tunnelen på baksiden av bakgrunnen, altså den mellom Ødsle og Ødsledal hp. (27.6.24)
Andre gjøremål
Det drives masse planting av busker og trær på anlegget for tiden. Et medlem sponset klubben slik at vi kunne kjøpe inn i stort av kommersielle tær og busker, samt at vi hadde mye liggende fra før som kunne blandes inn. Det er Per Arne som er blitt vår «gartner» som har vist seg å ha en heldig hånd med plassering av vegetasjonen. Her (og på neste bilde) er han i full gang på Undredal. (14.5.24)
(28.5.24)
Jan Oskar er vår trollmann med grassmaster. Det starter med litt vanlig landskapsmateriale (strø), og så bygges det opp lag for lag med ulike statiske materiale. Inni alt dette bygger han også en vei med fortau inn mot Vindheim stasjon. På bildet til venstre ser vi også modell av «To tårn» på Marienborg som kasserer Arne har bygget (visstnok i 3 eksemplarer). (28.5.24)
Åge arbeider med en Fremo-utstikker nummer to, rett fra Vindheim stasjon. Den er på det nærmeste ferdig. Den har en oppløftbar sporseksjon som fører sporet gjennom døra og ender i et Fremogrensesnitt med skinneoverkant 130 cm over gulvet. (1.7.24)
Det gjøres mer, og av flere, enn det denne bildereportasjen viser. Jeroen, f.eks. er elektromannen vår. Jan Erik er snekkeren, og bidrar ofte med kaker fra konas hånd, Bjørn har sitt landskapsprosjekt ved Ørskosen og vil holde kurs i bruk av air brush til høsten, og Ola har sin åkerlapp som får stadig flere kornaks på seg. Steinar er under Jan Eriks kommando, og er samtidig et vandrende historisk leksikon. Georg jobber mer i bakgrunnen med diverse uttstyr vi trenger, men er innom de fleste tirsdagene når vi kommer til kaffen og skit- og politikkpraten i 20-tida. Sånn er det når klubben er satt sammen av temmelig mange og sprikende politiske sjatteringer, flere av dem med i sentrale verv i sine partier. Artig! Bildet nedenfor viser deler av gjengen 30. april: Bjørn, Arne, Steinar, Jeroen, Jan Erik, Oskar, Åge. Svein tar bildet, med et mobilkamera som har begynt å få grå stær (katarakt), modent for oppgradering til nyere versjon, og håper på klarere bilder når vi kommer til juli.
