Bygger vi Orkla bro helt etter forbildet, må vi jo gjøre det samme med den tilstøtende tunnelen som er innenfor samme seksjon. Den måtte selvsagt selvbygges for noe slikt fantes ikke å få kjøpt. Her hadde vi ikke noe eksagt tegning tilgjengelig, men generell kunnskap om tunnelportaler NSB bygget på den tiden finnes i den såkalte Normalboka fra 1914, som Henning Larsen i MJ-bladet 4/2011 beskrev og laget en tunnelportal som i grunntrekk er lik den for Orkla tunnel. Dessuten finnes et bilde fra byggingen av broa som viser tunnelportalen i bakgrunnen, samt god hjelp fra et par lokførere i MJ-miljøet i Trondheim som tok bilder for meg av tunnelportalen. Disse «moderne» bildene viste at det ble gjort mer ved tunnelåpningen enn bildet fra anlegget, nemlig støttemurer på venstre siden på vei inn. Vi starter denne reportasjen med å vise dette kildematerialet.
Dokumentasjonen
Orkla bro og inngangen til Orkla tunnel, ca 1920. Vi går litt tettere på selve tunnelportalen, men mister da en god del skarphet:Portalen er mer forseggjort enn andre fra den tiden. Den har to pilastre med en toppavslutning som gir den et litt jugend-preg. Den har også en litt særskilt utformet kronestein i buen der det inngravert kong Haakon VII sitt monogram (H7) og årstallet for banens åpning 1921.«Normalboka 1914». Den inneholder tegninger til bruk ved jernbaneanleggene av slike ting som skal følge en fastlagt standard (=normal). Denne burde egentlig vært gitt ut på nytt og kanskje med tegninger i 1:87 siden den inneholder ting som er svært nyttig for den MJ-er som ønsker å bygge ting tett opp til forbildet etter en noe eldre standard enn dagens.UTsnitt av blad 13 i Normalboka. Her beskrives tunnelprofiler med mål. De samme målene må gjelde for tunnelåpningen også. Dermed lar portalen seg gjenskape korrekt i 1:87.Fra Henning Larsens artikkel i MJ-bladet 4/2011. Han gjengir Normalboka og bruker den til å tegne enn full portal med steinsetting slik det ble gjort på Dovrebanen. Målene gjelder H0. Jeg tok utgangspunt i denne tegningen og tegnet innpilastre og kapiteler etter bildet av portalen. Lars Vikan skaffet meg dette bildet av tunnelportalen i dag. Det har grodd litt mer til, kan man si. Støttemurene kom rimelig greit fram også – nok til å omtrentlig beregne størrelsen og oppbyggingen for modellen.Enda mer detaljert er dette bildet som Halvard Hovtun tok med full lyskaster på. Her kan kongemonogrammet på toppsteinen i buen ses. Vi ser også at tunnelen er murt med stein bare et stykke inn – omtrent akkurat slik modellen også tilfeldigvis var laget. Bildet fikk jeg først etter at modellen ble ferdig.
Modellbyggingen
Jeg ville prøve Henning Larsens metode slik beskrevet i MJ-bladet 4/2011 og 1/2012, med et viktig avvik. Han lager en master i gips som han tar en silikonavstøpning av, som igjen kan gi opphav til flere nye kopier i gips. Det er nyttig hvis man skal flere like eksemplarer. Her var det snakk om én portal med denne spesielle formen, så det blir bare en master i gips som blir den som plasseres på anlegget. Første trinn er å lage en støpeform som tar høyde for alt stikker inn og ut. Man må tenke seg litt godt om når en slik lages siden man må tenke omvendt eller «negativt». Det som står opp i formen vil være det som går inn på avstøpningen. Formen ble laget i styrenplast og lexan som begge lar seg lime med vanlig plastikklim for byggesett. Selve buen ble forsterket innvendig med 5 mm tykk capaline.
To av endene ble ikke limt på plass med tanke på å få støpen ut etter at den er stivnet.De løse endestykkene ble holdt på plass av et par stålblokker som jeg hadde liggende. Jeg hadde noe gammel gips som jeg ikke visste hva slags kvalitet var eller hva slags blandingsforhold som var anbefalt, så jeg måtte prøve meg fram med en ikke alt for fast blanding siden den jo bør fylle formen helt ut. Noen dråper sort brekkfarge ble helt i og rørt inn. Formens flater ble først penslet med gipsoppløsningen for å hindre synlige luftblærer. Så helte jeg i blandingen nesten opp til kanten. Det viste seg ganske fort at blandingen var så tynn at formen begynte å lekke rundt de to løse endestykkene – selvfølgelig burde jeg ha tenkt på det på forhånd. Men gipsen størkner forholdsvis fort, så ved å etterfylle litt gips og plassere papirhåndklær der det lakk, gikk det bra til slutt. Da var det bare å vente lenge nok til at støpen ikke bare stivnet men også herdet, slik at den ikke går i deler når den skal lirkes ut av formen. (31.10.22.)30 timer senere ble avstøpningen lirket ut av formen. Noen små skade fikk den, men de var akseptable alle den stund støpen skulle berabeides og rugles til. En feil ble imidlertid oppdaget. Det skal bare være en gesims på toppen, ikke to. Det skal bare være kapitelet som har to utspring. Men den feilen får jeg leve med. Ny form måtte i tilfelle lages. Hovedinntrykket er i behold. (1.11.22)Rugling av overflaten ble gjort omtrent slik Henning beskriver i nevnte artikkel, med diverse små slipehoder på en Dremel. Jeg prøvde alle de viste (fått av tannlegen for minst en mannsalder siden) på litt ulike måter. Så ble fugene risset inn ved verktøyet oppe til høyre, også det et tannlegeverktøy. Deretter ble fugene forsterket og litt utvidet ved de to midterste Dremel-verktøyene som er spisse. (3.11.22)Neste skritt var maling. Først en grå bunnfarge. Så skulle fugene med mørtel synliggjøres. Da laget jeg en gulhvit blanding som ble tynnet med litt matt medium, strøket over portel og umiddelbart tørket av med dopapir. Da lå den gulhvite fargen igjen i fugene. (5.11.22)Støttemurene ble laget av sparkelmasse på 3 mm underlagsplate og risset. Bilde viste at disse steienen var av omtrent halve størrelsen som de på selve portalen. Denne gangen fylte jeg fugene med sort for jeg antok at denne støttemuren var en tørrmur der det ikke ble brukt mørtel. På både portalen og støttemuren ble enkeltsteiner malt med litt avvikende farge for å dempe det stereotype som en jevn bunnfarge skaper. På portalen ble det også malt på litt hvitt der det var utsig av kalk slik bildene viser. (7.11.22)Så kom monteringen. Bilder viste at vinkelen på den store støttemuren var steilere enn landskapet var laget i. Dette er litt rart, for landskapsformen har fulgt de kotene som norgeskart.no viser, og de er på 1 meters nøyaktighet. Uansett valgte jeg å følge det bildene viser. Deler av det allerede bygde landskapet måtte derfor sages ut. Først ble selve portalen og støttemuren i forlengelsen satt inn og festet med litt smeltelim på usynlige steder. (8.11.22)For å rette opp helningen måtte hele det opprinnelige landskapet her fjernes og bygges opp på nytt. Ellers ville det gått veldig mye sparkelmasse til å fylle opp i bakkant. (8.11.22)Så ble ny sparkelmasse lagt på. (8.11.22)Og til slutt litt steinhugging dagen etter når sparkelmassen hadde stivnet nok. Endel detaljer gjenstår, men protalen er laget og står på plass – bare 10 dager etter at arbeidet med den startet. Sånn kan man få til når man er blitt 35 % pensjonist. (9.11.22)
