Arbeidene med å få Vindheim stasjon kjørbar fortsatte i desember og januar. Mye var bare å koble rett opp, men noen utfordringer var det også, blant annet med alle servoene som sporvekselmaskiner som fungerer sånn passe. Mange ville bytte ut alle med Tortoiser. Servoer ble i sin tid (2008) valgt for det som skulle være i øvre nivå på Nidarvoll pga begrenset plass i vertikalretningen. Nå er ikke den hindringen der lenger. Og hva med selve sporplanen? Hva vil vi med stasjonen? Skulle vi ha svingskive eller ikke? Hvorfor så mange spor og ellers så lite rundt stasjonen? Og hva med tilgangen til gruvene som «alltid» har ligget på Vindheim? Det foreligger nå en plan for noe ombygging av stasjonen og videre sørover (sør er i retning bort fra Ørskosen), slik vedlagte bilde viser. Seksjonen 54-6 med lokstallen og svingskive blir forenklet en del. Seksjonens underside var nærmest teppebombet med ledninger og elektrisk utstyr, så vi fant at det var bedre å starte helt fra scartch framfor å bruke masse tid på å bygge om det virvarret som var, samt at underlagsplata var gjennomhullet av åpninger for vekselsmotorer mm. Nå starter vi med blanke artk. Det var viktig å sikre uavhengig kjørsel til Ødsle og Undredal slik at to tog kunne forlate stasjonen parallelt f.eks. Det oppnår vi med bare tre sporveksler og én kryssveksel, slik planen viser, og har frigjort 5-6 veksler.
Fortsettelsen til Vindheim Gruver vises også på planen. For å gi Vindheim en begrunnelse som er synlig på anlegget, planlegger vi å bruke deler av partiene som må bygges mot Ødsledal til bebyggelse. Banen mot Undredal skal gå i en skjæring gjennom bebyggelsen før den krysser elva Vinda. Ned til elven legger vi til rette for litt industri, altså enda en oppgave for stasjonen. Vindheim gruver legger vi inne i fjellet på den andre siden av elva. Der må vi ha en fiks anordning som muliggjør at hele sporet inne i fjellet kan tas ut fra undersiden for feilretting, vedlikehold og ved avsporing som ikke lar seg trekke ut. Avgreningen er gjort ved å opprette en liten understasjon under Vindheim, som samtidig blir avgreningen mot sporet ut mot flyttbare seksjoner gjennom døra. Veibroa som går over sporene på 58-2 vil gi et visuelt skille mellom de to stasjonsdelene som kan gi inntrykk av større avstand. Kryssingssporet blir ganske kort (1,5 m), men muliggjør kryssing av lange tog mellom Ødsle og det på gangen, og fra Vindheim til Ødsle. Malmtog kan også gå direkte fra gruva og til det som måtte befinne seg på gangen. Dette sporet ut på gangen kan brukes til mindre Fremo-treff, da høyden skal være på standard Fremo-høyde 130 cm over gulvet.
I januar har det også blitt jobbet med bakgrunnskillet mellom Undredal og Ødsle. Høyden er slik at de fleste ser ikke over kanten, samtidig som skillet heller ikke sperrer for allmenbelsyningen og muliggjør også at vi klarer oss med én felles hurtigklokke for trafikkspill plassert på veggen over Vindheim.
