Bakgrunner – konstruksjon

Vi må ha bakgrunner rundt anlegget og det er flere måter å få til dette på.

Trefiberplater
Typisk er å bruke 3 mm trefiberplater. De er OK, men de er ikke retningsstabile. Ulempen med det er at de sveller og krymper litt, og da kan det bli sprekk på himmelen. De må stives av oppe og nede, også, slik at de ikke bølger. Da må vi inn med spikerslag.

MDF
Et løsning der man slipper unna spikerslag er å bruke stivere plater. 6 mm MDF er et alternativ, med tynnere plater i buer. Det fins egne MDF-plater som er laget for å bues. Det kan det være verdt å se nærmere på, men MDF koster litt.

Gips
Et tredje alternativ er gips. Gips er billig. Det fins tynnere rehabplater som kan bues, slik at hjørnene blir jevne, f.eks Gyproc Tynnplate, 6,5 mm. Den kan bues, men jeg er usikker pÃ¥ hvilken radius. Vi skal ned til ca 60 cm. Jeg har fÃ¥tt bygget gipshimlinger med radier ned i 30 cm … det ble fint, men snekker’n var litt spent pÃ¥ om det holdt. Det gjorde det.

Skarpe buer
Verre er det med buer i enden av skillevegger, her må vi bruke noe annet. Styren? Det fins store plater i styren, 1 mm/1,5 mm er veldig fleksible. Hatling skaffer slike plater. Bak må det stives av med tilskårne plater som følger buen.

En skisse
En løsning med gips gis kan se ut som denne skissen viser (En litt større skisse vises hvis du klikker på bildet):

Skravert er vanlig plate, orange er rehabplate lagt inn for å gi riktig avstand. Buen trekkes et stykke inn slik at det blir en flate å feste den på. Lim kan brukes her, det vil stive godt av. Skjøter sparkles.
Bak buer må det stives med tilskårne plater, og vertikale stendere der avstanden er stor.

Et mulig alternativ kan være å bruke 3 mm trefiberplate i buene og bygge ut med 9 mm (gips) eller 10 mm (spon) plate bak. Problemet med trefiberplater er, som nevnt at de ikke er retningsstabile. På den annen side er de svært bøybare. Dessuten står platene i spenn og presser mot skjøt, så det kan være at tørking ikke vil gi særlig fare for oppsprekking?
3 mm kryssfiner kan også brukes, men da snakker vi om en høyere kostnad.

Maleduk
Uansett plate er det et smart triks å kle dem med maleduk. Maleduk er et slags tapet. En malestrie uten mønster eller relieff. Den dekker skjøter, og gir en god overflate å male på. Særlig hvis vi bruker ulike platetyper vil det være lurt; overflaten blir lik.

Her er ikke noe besluttet ennÃ¥ – følg med!

Bonus:
Sparkling (Et lite kurs!)
(LÃ¥nt fra byggdetaljbladene)
Gipsplater skal ikke grunnes før skjøt- og flekksparkling. Framgangsmåten ved skjøtsparklingen er avhengig av om platene har forsenket eller rett kant:

Plater med forsenket kant.
Den første sparklingen bør utføres med relativt tynn sparkelmasse (strimlemasse). Sparkelmassen legges på relativt tykt og i tilstrekkelig bredde til å danne underlag for skjøtestrimmelen av papir. Bransjerådet for overflatebehandling av gipsplater (BOG) fraråder å bruke glassfiberremse til dette formålet. Skjøtestrimmelen som fuktes før bruk, legges i den våte sparkelmassen og strykes fast med sparkelkniven. Overflødig sparkelmasse og sparkelmasse over tapen må fjernes. En må bruke tilstrekkelig sparkelmasse slik at en unngår luftblærer under tapen. Eventuelle luftblærer punkteres.

Ved annen gangs sparkling, vanligvis etter ca. 24 timer, dekker en skjøtestrimmelen med et så tykt sparkellag at forsenkningen av skjøten nesten blir fylt. Utsparklingen bør dekke godt over sidekantene på skjøtestrimmelen. Tredje gangs sparkling utføres når massen er tørr. Samtidig med skjøtsparklingen sparkler en skrue-/spikerhoder.

Plater med rett kant.
Sparkelmasse og skjøtestrimmel vil danne en forhøyning over skjøtene. Annen og tredje gangs sparkling må en derfor trekke utover platene for å redusere virkningen av forhøyningen. Flekksparkling av skruer-/spikerhoder foretas samtidig med skjøtsparklingen.

[Henning]