TMJK historie

De som har fulgt denne bloggen, fulgt oss på Facebook og lest MJ-bladet en stund er vel forholdsvis godt informert om Trondhjem Modelljernbaneklubb sitt pågående anleggsprosjekt. Men det er kanskje ikke like godt kjent at foreningen er landets eldste modelljernbaneklubb. Vi presenterer her et lite tilbakeblikk på foreningens historie.

1955: Pionertiden

En kveld i januar 1955 møttes tre unge entusiaster for å starte en forening med det formål å utbre modelljernbanehobbyen i Trondhjem og omegn. De tre var Kåre Windsheimer (18). Bård Anders Harang (16) og Jens Otto Hoff (17). To av disse hadde allerede hjemmeanlegg under bygging.
Man var åpenbart ikke fornøyd med en fremtid som trio, og i referatet fra det andre møtet i klubbens historie heter det at «Man setter alt inn på å skaffe nye medlemmer». Klubben lykkes i hvert fall med å få media til å fatte interesse for foreningen, og allerede i mai 1956 har Adresseavisen og Nidaros artikler med bilder om klubben. Artikkelen i Adressa har overskriften «Norges første ekte modelljernbaneklubb».
Hvilke sjarlataner som prøvde seg med en uekte klubb sier dessverre artikkelen ikke noe om. Det er mulig at det er «Modellbane-klubben» man tenker på, en forening som figurerer som signatur på artikler i bladet «Teknikk for alle» (TfA) så tidlig som 1951. I artikkelen i Adressa gjør den unge Windsheimer et poeng ut av det er en forskjell på hobbyforeninger og «forretningsbaserte» foreninger.
At TMJK er tenkt som noe mer enn en sosial hyggeklubb fremgår tydelig av opptaksbestemmelsene. Det er en prøvetid på 2 måneder, og i løpet av den skal aspiranten ha bygd minst én godsvogn samt en sporveksel og minst 1 meter spor. Arbeidet skal godkjennes av formannen. Man kan mellom linjene ane en frykt for at dette er litt i tøffeste laget, siden opptaksbestemmelsene rundes av med at formannen har rett til å gjøre unntak fra dem.
Det er mulig at formannen gjør for mange unntak, for i et senere referat kan vi lese at et av medlemmene «rettet en skarp kritikk mot utglidningen i retning av å kjøpe ferdigmateriell».
Informasjon og kursvirksomhet er viktig disse første årene. Det produseres også tegninger for salg. Disse selges i tillegg via TfA. Foreningen arrangerer også åpne møter, og et foredrag om NSBs modelljernbaneanlegg besøkes av rundt 60 personer.

1960: Anlegg nr 1

Jakten på egne lokaler starter for fullt i 1958. Det sendes brev til Nidar, NSB samt «Trondhjem og Strindens formannskap». Også flere andre av byens bedrifter blir kontaktet.
Men først i 1960 får klubben napp. De får tilsagn om å leie lokaler på loftet hos Jernbanefolkets hus. Husleia er 200,- i året, og det må derfor være svært kjærkomment at klubben samme år mottar støtte fra Trondheim kommune og NSB på til sammen 500,- Siden lokalet er et uisolert råloft planlegger man å bygge et «rom i rommet», inneholdende et anlegg på 2,3 m X 11,3 m.
Alt spor håndlegges med code 100 nysølvprofil spikret eller festet med klips til tresviller. Dette håndbygde sporet kan så absolutt måle seg med mye av det bedre som bygges i dag. Så mye lenger enn sporarbeidet kommer man ikke på dette anlegget.

1965: Hamaranlegget

I 1965 får TMJK jobben med å bygge et utstillingsanlegg for jernbanemuseet. Klubben får ferten av at et vindusdekorasjonsfirma i Oslo har lagd et kostnadsoverlag på kr 14 000,- (ca 131 000 i dagens pengeverdi) for å bygge et svært enkelt anlegg. TMJK får tilslaget på jobben etter å ha vist at de kan bygge et langt mer avansert anlegg til samme pris. Resultatet blir et anlegg basert på Raumabanen, og det er vel mange av MJ-bladets lesere som har latt seg inspirere av dette anlegget i de nesten 40 årene anlegget var i drift på Jernbanemuseet.
Arbeidet med dette utstillingsanlegget tar knapt et halvt år, noe som er meget imponerende med tanke på at det er bygget av en hard kjerne på 6 personer.

1966: Nytt anlegg i nye lokaler

Etter at Raumabaneanlegget er overlevert museet på Hamar virker det som om medlemmene synes de har tilbrakt nok tid på det uisolerte råloftet i Jernbanefolkets hus. I 1966 flytter klubben til kjelleren på Nidarvoll skole, og hadde tilhold der fram til våren 2021.
Det nye anlegget Nidarvoll får en «flying start», siden man kan benytte alle stasjonsområdene fra anlegget i Jernbanefolkets hus.
Sporplanen for det nye anlegget er en langt mer moderne plan med anlegget lagt langs rommets vegger og med en utstikker midt i, der kjørepulten tronet langs den ene siden.
Dette konseptet er robust nok til at anlegget overlever frem til tidlig 90-tall, med stadig nye kontingenter ildsjeler, som driver anlegget framover, bygger det om og tilpasser det til nye MJ-filosofier. Rundt midten av 80-tallet ble f.eks sporplanen lagt om, slik at det ikke lenger var tre linjer i parallell, men snarere et punkt-til-punkt-anlegg med rundkjøringsmulighet.
Store deler av denne versjonen av anlegget får ferdig landskap, og, med unntak av Raumabaneanlegget, har ikke noe anlegg på TMJK kommet like langt som dette. Anlegget var fullt ut kjørbart, og på messer kjørte man visninger med forholdsvis avanserte lys og lydeffekter.

1990-årene: Americana …

Utover på 90-tallet er det en ny generasjon som dominerer foreningen, og tiden er inne for store endringer. Dristig nok bestemmer man seg for å rive det nå nesten ferdige anlegget og starte helt på nytt. Med liv og lyst setter man motorsaga i anlegget, og så godt som alt av det gamle går på fyllinga.
I tillegg går man fra å bygge etter fortrinnsvis norske forbilder til å bygge etter amerikanske forbilder.
På toppen av det hele får man av skolen lov til å disponere nesten et dobbelt så stort lokale, slik at man nå har rundt 100m2 å boltre seg på.
Det viser seg etter en tid at klubben har bitt over mer enn de klarer å svelge. TMJK sin drøm om Amerika kommer aldri lenger enn rammeverket.

… og mellomspill og medlemsvekst

På ruinene av det ambisiøse US-anlegget bygges et kombinert Märklin og likestrømsanlegg med et forholdsvis løst tema og moderat ambisjonsnivå.
I denne perioden når man de høyeste medlemstallene i klubbens historie. Progresjonen på anlegget gjenspeiler kanskje ikke dette til fulle. Fraværet av en klar plan og mangel på et gjennomtenkt konsept bidrar nok også til at det igjen er klima for en endring.

2006: Norsk forbilde, igjen

I 2006 dukker halvgamle krefter opp på banen igjen og tar initiativ til et nytt anlegg. Denne gangen er det igjen norske forbilder som gjelder. Gamle stasjonsnavn som Vindheim, Røkkebu og Glomnes hentes frem på nytt.
Etter en meget vellykket messe i 2007 finner medlemmene nok en gang frem brekkjern og motorsag og gyver løs på det gamle anlegget.
Det er mange som advarer mot å igjen legge ut på en flere år lang ørkenvandring der et kjørbart anlegg bare er en luftspeiling i det fjerne. På tross av dette viser det seg litt overraskende at det ikke mangler på folk til å bygge himlinger, bakgrunner og rammeverk. I løpet av et par års tid fôres himlinger ned over anlegget, oppstillingsstasjoner bygges og de første meterne spor legges.
Den første strekningen som ble operativ gikk fra «Nedre Fiklagard» til den lille stasjonen Undredal. Selveste Kåre Windsheimer klipper under allminnelig jubel det røde båndet for åpningstoget den 1. april 2008, før det kjøres trygt hele den korte veien fram til Undredal.

2007 – Bygging av nytt anlegg

Det er imidlertid nå, når selve jernbanemodellbyggingen begynner, at slitasjen ved ikke å ha et operativt anlegg viser seg. Når det ikke kan kjøres, fenger det nok etter hvert lite for mange å bare bygge og bygge …

Klubben har et høyt ambisjonsnivå på anlegget, og det har hele tiden vært litt for få blant medlemmene som har modellbygging som sin hovedinteresse. Det har nok ikke vært så mange som har følt seg rustet til å bygge bygninger og landskap på egen hånd. Og de som kan, har i hele anleggets levetid vært svært opptatt utenom. Dette har derfor gått uhyre tregt. 
På den annen side gikk det ganske radig unna med sporlegging og elektroavdelingen har i hele dette anleggets levetid bygget intenst. Hele tre ombygginger har man vel rukket å gjøre på det elektriske anlegget til nå … men nå er hele den bygde delen operativ. De første signaler er utplasserte, stillverk bygges etter forbildet på alle stasjoner. Og i 2018 ble styresystemet byttet ut, fra 20 år gamle System One/NCE til Rocos nymotens Z21. Dette gikk aldeles smertefritt.

2016: Kjørekvelder og trafikkspill

De fleste innen hobbyen er nok kanskje ikke like opptatt av avansert modellbygging som de er av modeller av jernbanemateriell, og av kjøring av disse. Så når kjørekvelder med gjennomtenkte trafikkspill arrangeres fra rundt 2015/16, er det rikelig med både medlemmer og ikke-medlemmer tilstede. Ikke-medlemmer kan nemlig delta mot en liten avgift.
Drift på anlegget har nok vært hovedårsaken til en jevn stigning av medlemstallet i denne perioden, Vi hadde ved starten av 2019 bedre forutsetninger enn på lenge for å få omsatt vekst i medlemstall til faktisk bygging.

Så fikk vi dessverre beskjeden, i og for seg ikke uventet, at vi ut fra Nidarvoll skole. Skolen skulle bygges totalt om, og da var det ingen plass for oss. Fristen for å forlate lokalene var 20. juni 2021, etter 55 år på Nidarvoll skole.

Våren 2021: Ut fra Nidarvoll – inn på Ringve

Det ble arbeidet med mange alternativer i 2020. Løsningen kom mot slutten av 2020 da vi var i møte med kulturetaten på Rådhuset, med Ola By Rise i spissen. Vi ønsket oss en 10 års kontrakt, men det kunne de ikke tilby. Derimot var det ledig plass på Ringve tidligere VGS der vi i tilfelle kunne få midlertidig tilgang. Vi bad om å få befare skolen og så på det eneste som var stort nok for anlegget vårt, nemlig det som hadde vært bibliotek og kantine. Befaringen fant sted 19. november 2020. Vi sa «ja, takk» til lokalet på stedet. Vi måtte da sette opp en lettvegg som dels gjorde at kantinearealet fortsatt kunne brukes til andre formål, samtidig som anlegget vårt var skjermet og under vår kontroll. 7. mai 2021 fikk vi overlevert nøkkelkort.

Demonteringen av anlegget på Nidarvoll startet straks over nyttår 2021. Selve nedmonteringen av anlegget tok bare en arbeidsdag, siden anlegget allerede fra starten var bygget i seksjoner som lett kunne løsnes fra hverandre uten skade på anlegget. Det som tok våren 2021 var å demontere det rommet vi i sin tid (2007) hadde bygget inne i kjellerrommet på Nidarvoll siden veggene der var uegnet som direkte bakgrunn for et to-plans anlegg. Mye tid gikk også med til å sortere, pakke ned eller avhende 55 år med opplagrede saker og ting som kanskje kunne komme til bruk en eller annen gang. 29. mai startet oppbyggingen av den lettveggen kommunen bad om på Ringve skole. 11. juni gikk det store flyttelasset fra Nidarvoll til Ringve. 15. juni 2021 låste vi oss ut fra Nidarvoll skole for siste gang. Bildet nedenfor viser seksjoner av anlegget som rulles inn på Ringve skole 11. juni.

 

Vi etablerer oss i nye lokaler på Ringve skole

Vi bestemte oss for i løpet av våren 2021 at anlegget på Ringve ikke skulle bygges som et to-nivå-anlegg slik som på Nidarvoll. Vi så det særlig ved kjøring på anlegget at det lett ble for mange folk på samme sted, siden tog og stasjoner i to plan skulle betjenes samtidig. Med tanke på muligheten for å bruke fastanlegget som en del av større modulært midlertidig FREMO-anlegg, valgte vi å bygge det nye anlegget for det meste med fast høyde 130 cm over gulvet (fra skinne-topp og ned). Anleggets samlede konfigurasjon måtte derfor gjøres helt på nytt siden seksjonene nå måtte plasseres helt annerledes. De nye rommet M-form var også litt utfordrende. Resultatet ble likevel at ca 80 % av de opprinnelige seksjonene ble tatt i bruk på det nye anlegget. Det er bare Olmliene og heliksen mellom de to nivåene som ikke ble tatt i bruk på nytt. Dette var også de delene av anlegget på Nidarvoll det det ikke var utført noe landskapsarbeid. Det som var på nivå 2 på Nidarvoll måtte flere steder «møte» seksjoner fra nivå 1. Hvis man ser på tegningen nedenfor som viser situasjonen panen våren 2022, var det særlig to større partier som måtte nybgges helt for å få anlegget til å henge sammen kjøremessig. Den ene var partiet fra Vindheim stasjon og mot både ødsledal og Undredal (seksjonene 54-6, 58-2, 58-1, 55-6, 55-7 og 55-5). Den andre var å koble Undredal sammen med Ødsle (seksjonen 55-2, 56-1, 56-2 og 56-3). Orkla bro var et stort prosjekt for seg, så en midlertidi bro ble satt opp der 22. juli 2022, altså bare ett år siden innflyttingen på Ringve. Med detn broa var hele anlegget kjørbart! Første kjørekveld ble avholdt 18. oktober 2022. 

I 2025 bestemte vi oss for en forlengelse fra Ørksosen langs veggen, og at forbilder fra Trondheim skulle brukes. Her er planen for det, og i skrivende stund (feb. 2026) er rammevekerket for denne forlengelsen omtrent ferdig.