Jeg var innom en time i kveld for å gjøre ferdig en bit av sporunderlaget for å vise vise hvordan metoden med spiler på høykant fungerer.Bildene viser hele prosessen.
Her er begge spilene montert. De er skrudd inn fra siden i avstandsstykkene som står der stolpene til rammeverket står.
Ved bruk av spiler er det lett å få til naturlige overgangskurver. Man må imidlertid sette av litt plass til kurven. Det gjøres ved bl.a. å flytte tangentlinjen ca 1 cm ut i forhold til om man ikke hadde brukt overgangskurver.
Overhøyde (det mange med terminologi fra veiteknologien kaller «dosering») oppnÃ¥s enkelt ved Ã¥ flytte ytre spile noen fÃ¥ milimeter opp i forhold til indre spile. I overgangskurven skal denne overhøyden ogsÃ¥ reduseres tilsvarende mykt fra +2mm til 0mm.
Sporets underbygning skjæres til av porøs plate og tilskjæres med ballastkant. Målene er 5 cm bredde oppe og 8 cm nede.
Ballastkanten kan skjæres til med en skarp kniv, eller som her ved å bruke en sag med sagbord.
Dette viser hele prinsippet ganske godt, hvordan spilene dranner en stiv bro som underbygningen legges rett oppå, og sporet rett oppå der igjen.
Underbygningen skjæres til som rette stykker. I kurver får man til krumming ved rett og slett å brekke de opp i passende korte lengder slik bildet viser.
Bitene limes så på plass, både på selve spilene, og inni hverandre ved litt lim i bruddflaten. Man skyver så de oppbrukne bitene forsiktig sammen igjen men med en liten vridning slik at kurven følges. Alternativt kan man sage opp i korte biter eller sage seg inn til midte bare. Ulempen med disse metodene er at det blir små sprekker som må sparkles, samt at denne ekstra sagingen tar lenger tid enn bare å brekke de opp.
Siste fase er å legge press oppå slik at det limes godt til spilene.
Denne metoden har visse fordeler (sikker også noen ulemper) i forhold til standardmetoden med kryssfinérunderlag. Det ene er at overgangskurvene konstrueres i det man legger spilene. Det andre er hvor lett det er ordne overhøyde, evt. endre den. Det tredje er minimalt med spill av materialer, men man gjerne får mye spill når man skjærer ut kurver i kryssfinér. Det fjerde er god stivhet i vertikalplanet som gjør at man kan øke avstanden noe mellom stolpene som holder det hele. Avhengig av hvor mye man betale for selve spilene, kan denne metoden også være billigere. Ulempen er at den krever noe mer plass i høyden. Tidsmessig tror jeg metodene kommer sånn omtrent likt ut.