Dette er et nytt påfunn, som har til hensikt å stimulere til mer bygging, spesielt i hjemmeverkstedene. Opplegget er at alle deltakere tar med seg et MJ-prosjekt under arbeid. Det kan være alt fra noen kulepennstreker på baksiden av en serviett til en så godt som ferdig modell. Siden dette skjer i TMJK-regi er det supert om man har med klubbprosjekter, men det er fritt frem for alt modell-relatert. Etterhvert håper vi å fenge folk også utenfor klubben, og i tilliggende modellhobbyer. Konstruktiv kritikk er en selvfølge på disse møtene, uansett nivå og presisjonsgrad. Det er gjennom prøving og feiling man blir en bedre modellbygger, det går ikke an å lese seg til et godt resultat. Målet er å ha ”Show & Tell” kl. 20:00 den første torsdagen i hver måned.
Denne første kvelden var vi fem mann på plass, og det ble en riktig givende og hyggelig kveld. Poenget med show and tell er selvsagt at prosjektene skal være grunnlag for en diskusjon, og det vil naturligvis bare fungere om folk tar med seg ting de jobber med, eller har tenkt å starte på – og det gjorde folk!
Vi begynte med å se på en teknikk for å lage gresstuster, som dessverre ble sterkt amputert fordi vi manglet batteri til Grassmaster Noch – applikatoren for gressfiber som fungerer vha statisk elektrisitet. Kristian hadde laget en fiffig sak med nåler gjennom en skumpapp-plate, som alle var koblet sammen som den ene lederen for å skape statisk elektristiet rundt enden av nålene. Her skal man så legge en liten limkladd, og påføre gresset – og dermed få en flott gresstust. Men batteriet var altså flatt …
Vi gikk defor raskt over til neste sak, en svært interessant 3D-printer-modell av en B3-vogn. Kristian har modellert og fått støpt den i N-skala hos Shapeways. Veldig lovende teknikk, veldig enkelt, hvis man behersker enkle 3D-program som Sketchup, og slett ikke dyrt. Likevel er det vel en generasjon printere igjen før vi får bra nok oppløsning på slike enkle tjenester, modellen er litt i groveste laget når man studerer den nærmere.
Arne hadde med et par husmodeller, særlig interessant var modellen av Hell stasjon. Modellen er fortsatt under arbeid, og vi diskuterte spesielt det komplekse taket. Siden to femtedeler av de frammøtte var arkitekter, ble det tipset om ulike måter å få til kinkige takvinkler på. Én løsning er å tegne snitt gjennom de vanskelige delene, men den beste er å modellere taket i f.eks Sketchup og så lage snitt i 3D-modellen der man trenger info. Disse snittene kan så brukes til å støtte takets deler.
- Etsede og grunnede vinduer til Stenexporten. Nede til venstre ser vi så vidt en laserskåret vindusramme, også.
Hell stasjon førte til en diskusjon om håndbygging av detaljer og vinduer, kontra laserskjæring og etsing. Håvard hadde med etsede vinduer og laserskårede vindusrammer til A/S Ødsledal Stenexport, og det er klart at dette er en veldig effektiv måte å produsere slikt på. Det er imidlertid en liten terskel man må over, man må ha et egnet tegneprogram og lære seg metodene. Vi i klubben som kjenner til hemmeligheten er imidlertid villig til å lære bort og hjelpe til, så de som ønsker seg slikt (og hvem gjør ikke det!) kan komme på en senere Show and tell og så kan vi snakke mer om det da. Dette er jo primært for medlemmer, men alle som er interessert i slikt er velkomne mot en mindre donasjon til klubbkassa. Jo mer opplæring, jo mer setter vi pris på at du blir medlem – Send mail til styre@tmjk.no og meld din interesse!
Håvard viste fram innerkassen til A/S Ødsledal Stenexport, som er en modell av A/S Østlandske Stenexport på Sel stasjon. Den er laserskåret og foreløpig bare tapet sammen. Det sitter imildertid allerede godt sammen, siden det er mange tapper og slisser i kryssfinerplatene som er brukt. Nå skal dette limes sammen, og siden kles med panel – planke for planke, før vinduer og detaljer kommer på plass. Tør vi håpe på en ferdig modell i løpet av våren?
Undertegnede hadde med en fjellportal til et kraftverk, som skal stå i Ødsledal, og vi diskuterte støping av gips i former, og – interessant i forbindelse med Stenexporten – kledningen på veggen som lukker portalåpningen. Dette er et låvepanel, værbitt og bleket. Byggingen er vist i MJ-bladet nr. 4/2011. Når man maler slike slitte overflater er stikkordene tynn maling, bare overvaskinger, og tålmodighet. Overvaskingene må tørke mellom hvert skikt.
Først sverter man trelistene kjemisk, eller beiser dem grå. Dernest males de litt skjødesløst i ønsket farge, med tynn maling. Listene limes på, og så vaskes det over med tynn brent umbra, grått, gult og mer umbra og gult, kunsten er å få det hele til å se bleket ut, slitt. Når det er tørt pusses treverkt med fin smergel, veldig lett. Da kommer det grå treverket bedre fram. Siden nye, tynne overvaskinger, og til slutt en mørk, men tynn påføring i skjøter, rundt detaljer, i skygger, før det smusses med jordslag, råte og mose … Brent umbra er forøvrig en langt bedre løsning for å få fram skygger enn svart. Bruk helt svart bare veldig sjeldent, det er altfor kraftig.
Dette var vår første Show and tell, og vi synes det var en suksess – neste gang kommer det kanskje enda noen fler! Ta gjerne med både enkle og avanserte modeller, ferdige og uferdige – det viktige er ikke at de er flotte, men at du har noe å vise fram eller å spørre om og diskutere. Målet er at vi alle skal bli bedre modellbyggere – at flere skal komme i gang med modeller som skal stå på anlegget. Det trengs flere aktive modellbyggere i klubben, nemlig!
Neste Show and tell er planlagt til 1. mars.
[Henning L]