Estetikerne jobbet på hjemmeverkstedene sine, som vi bl.a. ser at reportasjen av veimuren i Ødsledalen.
På klubben var det derfor bare elektrogutta som fortsatte sitt koblingsarbeid på vei mot kjørbart anlegg.
Selv måtte jeg foreta en reparasjon av to selvbygde kurveveksler på Vindheim st som ikke gikk godt. Den tidligere tungeanordningen ble hevet ut, og en ny metode som i hvert fall ser langt mer prototyp ut ble innstallert. Hver tunge har fått påloddet en 0,5 mm pianotråd. Den ene av disse er lang og går dit vekselmaskinen på prototypen skal ligge. På den enden loddes på en liten bit av en printplate med hull. I hullet skal stangen fra den underliggende pensemotoren stikke opp. Siden de to tungene har motsatt elektrisk polaritet må de isoleres fra hverandre. Det er gjort ved å trekke en sort isolasjon fra en ledning over den lengste pianotråden. Disse bindes så sammen ved hjelp av litt flertrådet ledning, slik bildet viser. Så limes det hele sammen med tyktflytende og langsomttørkende cyanolitakrynolat-lim (lynlim, som altså ikke er som lynet her). Når dette er tørkt, skal den oppstikkende tuppen på ledningssammensnurringen klippes av. En liten klump midt på styrestengene mellom tungene er faktisk prototyp der det er veksler på spor med sporfelt, nettopp pga elektrisk isolasjon mellom skinnestrengene
.
Det hele ser litt rart ut nå. Det store hullet under sporet skal tettes (nedenifra) og er rester etter den forrige tungeanordningen som lå der. Det skal legges inn to lange sviller på hver side av den nye skyvestangen for tungene, og en fake motorkasse legges oppå som skjuler printplata. Det at denne vekselen var håndbygget med spikret spor, gjorde at den lot seg reparere overfra siden spikerne bare kunne trekkes forsiktig ut for det som trengtes av skinnedeler som måtte opp. Senere justeringer kan derfor gjøres selv etter at alt er ferdig ballastert og detaljert. Selvgjort kan alltid repareres, i motsetning til mye ferdigkjøpt som i stadig større grad i vårt samfunn er ureparerbart.
[Svein Sando]