Det bygges i Ødsledal. Fjell og foss og en holdeplass, et nedlagt sidespor til en trafostasjon. En hengebru. Foreløpig går det mest i fjellforming.
Ødsledalen holdeplass (Fra MJ-bladet 2/2011)
Man skulle ikke tro det, men i de trange og skrinne traktene i Ødsledalen, nord for Ødsle stasjon, bor det folk, sauebønder, for det meste. Da jernbanen nådde Ødsle ble det krevd en holdeplass her i dalen, og slik ble det – Ødsledal hp.
Den opprinnelige holdeplassen ble tatt av storflommen i elva Ørska i 1940, da elva, og dermed også vannet Ørsken, som ligger faretruende tett på holdeplassen, steg drøye 10 meter på få dager, og rev med seg både holdeplass og jernbanelinje og bruer og alskens annet. Ny holdeplass ble bygget, jernbanelinjen gjenoppbygget og livet gikk sin gang fram til 1960-tallet, da reguleringen av Ørska-vassdraget ble igangsatt.
Umiddelbart ved holdeplassen ble det sprengt en tunnel for inntransport av turbiner og trafoer til fjellanleggene. Under en litt lei sprengnings-«hendelse» med uklart hendelsesforløp (det gikk rykter …) tidlig i anleggstiden, som innvolverte et ikke ubetydelig antall tonn stein, ble også denne holdeplassen jevnet med jorden – eller snarer begravd under den. Dermed, ny holdeplass – og det er denne som står der i dag.
Forbildet
Dette er selvsagt bare fiksjon, og beskriver en holdeplass på anlegget til TMJK. Selve holdeplassen har sitt forbilde på Rørosbanen, og er modellert etter Rognes holdeplass, slik den så ut fra 1974, da stasjonen ble solgt og holdeplassen flyttet 200 m lenger opp langs linja. Rognes satsjon var opprinnelig en flott trestasjon, tegnet av Peter Andreas Blix og åpnet i 1876. Denne stasjonen raste ut i elva under storflommen i 1940, og en ny ble etterhvert bygget lenger sør, og den var betjent fram til 1958.
Det sto en liten serie slike holdeplasser i dette området, bl.a på Bjørgen og Osøi, og det sto også en helt oppe på Langlete. Det var en enkel konstruksjon; plattformen var bygget opp som en lagkake av sviller og skinner, og selve venteskuret var en enkel liten bygning, åpen mot sporet og med en karakteristisk «brem» som kraget ut, båret av forholdsvis elegante buer. Dette ga holdeplassene et karakteristisk utseende, ikke uten arkitektoniske kvaliteter, og vi hadde forlengst bitt oss merke i dem, og tenkt at de var gode forbilder for en modell.
Dokumentasjon
Vi dro en tidlig høstdag i 2009 oppover for å måle opp og fotografere holdeplassen. Lite visste vi da at den bare hadde 2-3 uker igjen før den ble erstattet av en ny, med universell utforming og det hele. Fint for de i rullestol, synd for de som likte disse slitte, små byggene. Dette bare understreker at ser du noe du vil dokumentere, gjør det NÅ! I morgen kan det være for sent allerede. Jeg har alltid med meg kamera og tommestokk, og ser jeg noe tar jeg noen bilder og noen kjappe hovedmål, bare for å ha noe. Så kan jeg heller komme tilbake og måle opp skikkelig siden.
Modellen
Holdeplassen er nøye målt opp og grundige tegninger er tegnet. Vi har også begynt å se på et laserskåret byggesett av den, og prototyper er laget. Denne artikkelen beskriver imidlertid en modell som er bygget helt fra grunnen av, planke for planke. Mange synes det virker litt overveldende, men det er i grunnen bare et spørsmål om disiplin og å strukturere arbeidet litt. Man må dele opp byggingen i enkeltdeler, og bestemme seg på forhånd for hvordan man vil bygge den.
Holdeplassen er et forholdsvis enkelt forbilde å bygge. Den har to hoveddeler, en plattform og et venteskur.
Jeg bestemte meg tidlig for å bygge opp plattformen slik som forbildet, men tilpasset det litt til at på TMJKs anlegg er det ikke like stor høydeforskjell, så plattformen ble ikke bygget helt lik. Den består av ca 160 enkeltsviller, alle behandlet på forhånd for å se litt slitne ut.
Venteskuret er bygget opp i bindingsverk, nøyaktig som forbildet, og kledt med lektepanel. Jeg viser hvordan det er bygget lenger bak i artikkelen. Buene og benken inne i skuret var vel de eneste litt krevende oppgavene, resten av arbeidet gikk nesten av seg selv. Du tror kanskje det er voldsomt tidkrevende, men å bygge på denne måten går ganske raskt, egentlig. Det er ganske repeterende arbeid, så det hjelper å ha noe å distraheres litt av, jeg ser gjerne på TV med et kvart øye mens jeg holder på. På den måten unngår man sløvsinn på sofaen og får gjort noe praktisk i stedet. En overfladisk serie eller krim er perfekt! Radio, lydbok, slike ting er fint å lytte til, også.
Resten av artikkelen fins i MJ-bladet nr 2 2011, komplett med byggebilder og beskrivelse.
Under: Utstikkeren med Ødsledal over, og Ørskfjorden under. Her bruker vi også XPS-plater til å forme landskapet med, synlig her under arbeid, i glade rosafarger.
[Henning L]