Warning: Trying to access array offset on value of type null in /customers/2/3/4/tmjk.no/httpd.www/blog/wp-content/themes/septera/includes/loop.php on line 268

Vindheimanlegget (2007-2020)

Nedenstående er en kopi av en beskrivelser av Vindheimanlegget slik den ble skrevet og endret underveis. Vindheimanlegget ble også kalt Glomfjordbanen 3. TMJK hadde et kjellerlokale på Nidarvoll skole. Men skolen skulle rives for å gi rom for enhelt ny barne- og ungdomsskole. TMJK måtte ut av skolen innen juni 2021. Trondheim kommune stilte et omtrent like stort areasl som vi hadde på Nidarvoll til disposisjon på tidligere Ringve videregående skole. Anlegget som ble flyttet og rekonfigurert der, kalles Ringveanlegget.

Om Glomfjordbanen 3

TMJK har siden 2007 arbeidet med et nytt, flott anlegg, og mye arbeid har blitt gjort på planleggingssiden. En enkel presentasjon av de viktigste planene kommer under. Etterhvert vil vi bygge ut disse sidene med tegninger, planer, historie og mer. Følg med!

Utgangspunktet var et sterkt ønske om mer realistisk trafikkspill. Det gamle anlegget dugde ikke til dette, og det ble besluttet revet høsten 2006. Rivingen tok til like etter messa vinteren 2007, og ca. 1. april 2007 begynte byggingen av det nye anlegget.

Første oppgave var oppretting av de svært skjeve ytterveggene i rommene. Stendervegger av 36×68 mm ble bygget og boltet til vegg rundt påsken 2007. Skillevegger på utstikkerne ble også bygget som stendervegger.

For å få skikk på himlingen (den var pusset, med svært porøs puss …) bestemte vi oss for å senke denne over anlegget. Et møysommelig arbeid med himling ble utført høsten og vinteren 2007/08. Mye jobb, men flott ble det! Les mer i bloggen, f.eks her.

Ramverk bygges i faser og fase 1 ble påbegynt høsten 2007. Se mer om dette bl.a i dette blogginnlegget. Bloggen beskriver byggingen i stadige oppdateringer.

Planene

Den siste idéskissen før uttegning, fra januar 2007:

Skisse for “omvendt slange”

Sidebanen Glomfjordbanen går fra Glombu til Vindheim, der den møter NSBs hovedlinje Vindheimbanen på veg mot byen Rivesund i nord – inspirert av Dovrebanen til Trondheim. TMJKs gamle anlegg het også Glomfjordbanen, og det het anlegget før dette også, så her har vi en liten tradisjon. Men nå blir det en mye større bane – vel 180 m ren linje, 100 på hovedlinja, og 80 på sidelinja – og elleve stasjoner. Og to holdeplasser. Minst! 

Kart

Banen kan tenkes å ligge omtrent sånn på kartet, et sted i Trøndelag. Oslo er sørover, Trondheim nordover, og havet er vestover:

Kart byggetid

Byggetid for de ulike strekningene:

Kart byggetid

En skjematisk plan kan se sånn ut:

«Undredalbanen» er siden nedlagt helt – den bygger vi ikke!

Planene er under stadig utvikling. Slik så de ut i mars 2009 (De er ennå ikke tegnet ordentlig ut over det hele, Røkkvik og Rivesund er ikke ferdig planlagt i det hele tatt, f.eks):

Nivå 1:

Nivå 2:

PDF:
Plan nivå 1 mars 2009
Plan nivå 2 mars 2009

Planene fra februar 2012:

Status per september 2012:

  • Ramverk: Vindheimbanen komplett mellom Ørskosen og Ødsle. Glomfjordbanen ikke påbegynt.
  • Sporlegging: Vindheimbanen i det vesentligste fullført mellom Ødsle og inn til Ørskosen. Arrangementet på Ørskosen og nordover litt i støpeskjeen. Skyggestasjonene Øvre og Nedre Fiklagard er fullførte og koblet på Vindheimbanens ytterpunkter i stedet for Gladvollen og Ørskosen nord.
  • Landskap: Grovlandskap ferdig Ødsle-Vindheim (siste ikke inkludert) og Undredal-Ørskosen (siste ikke inkludert). Finlandskap (dog uten overflatefinish og vegetasjon) omtrent ferdig mellom Vindheim og Ødsle, stasjonene ikke inkludert.
  • Bygninger: Mockups på Undredal, stasjonsbygning og vokterbolig ferdig, løe i Ødsledal, Ødsle Steinexport under bygging.
  • Elektro: Ødsle operativ fra midlertidig lokalstillverk, Undredal under omkabling, Olmli midlertidig operativ, Vindheim operativ fra midlertidig lokalstillverk bortsett fra seksjon 5. Skyggestasjonene under rekabling. Stasjonene og banen kobles elektrisk sammen ved kabelkanaler og apparatskap med inspirasjon etter NSB/JBV-forbildet. Digital styring (CMRI) av stasjonene forberedes samtidig med oppgraderingen som foregår nå. Sentral strømforskyning plassert på togledersentral er for det meste ferdig og strøm ført ut på anlegget.

Status per desember 2020, da flyttingen av anlegget startet.

  • Ramverk og sporlegging: Vindheimbanen komplett mellom Nedre og Øvre Fiklagard (skyggestasjoner), bortsett fra at den ene halvdelen av Ørskosen ble aldri bygget. Nedre Fiklagard var plassert der som en driftsmessig avslutning på banens nordligste del.
  • Landskap: Halvferdig landskap på Ørskosen – Undredal og fra Vindheim (ikke inkludert) forbi Ødsle og på de tre siste seksjonene mot Øvre Fiklagard. Det vil si at de spennende partiet i Olmlien aldri kom lenger enn til finérstadiet, og Olmliene gjenoppstår ikke etter flyttingen.
  • Bygninger: Et par små hus ferdige, og hele Ødsle Stenexport.
  • Elektro: Hele banen fullt operativ. Skiftet DCC-system fra System One til Z21 i 2019. CMRI-systemet brukes bare til togdetektering, og aldri innstallert mer enn noen prøvemoduler på Ørskosen. Fire stasjoner har fått NSI63-lignende stillverk (modell etter NSBs standard stillverk): Øvre Fiklagard, Ødsle, Ørskosen G og Nedre Fiklagard. En modell av AEG-stillverk fra 1920-årene er bygget for Undredal, men en uløst problem med støy i elektronikken gjorde at det aldri ble tatt i bruk. Stillverket var presentert i MJ-bladet.
  • Trafikkspill: Det ble arrangert flere kjørekvelder med trafikkspill etter oppsatt rute så lenge vi hadde System One da det hadde innebygget hurtigklokke. Dette måtte oppgis da vi fikk Z21 i påvente av andre synlige hurtigklokker. I mellomtiden ble det kjørt «på sikt».