Elektroutfordringene fortsetter, men vi oppdaget en viktig ting som forklarer endel rare feil. Øvre og Nedre Fiklagard var nemlig koblet for å stå motsatt av det de gjør. Dermed er venstre og høyre skinnestreng elektrisk snudd opp ned på begge stasjonene. All kabling er lagt opp med fargekoder for lett å se forskjell på ytre og indre skinnestreng, og når den er snudd, og kunnskapen om det var litt uklart formidlet og oppfattet, var det ikke rart at man gikk seg vill når man skulle feilrette på de to stasjonene.
Jeg strever fortsatt med å få Tam Valley-servoene på Vindheim til å gå skikkelig. Ved å ha mer kontroll på innspenningen til Ocotpusene (via en gammel blå Märklin-trafo med regulerbar utgang på brun og rød bøssing) fant vi ut optimal spenning inn synes å være 11-12 volt AC (som så likerettes og reguleres ned til 5 volt DC på Octopus I-kortet). Igjen oppstod problemet med belasting av flere servoer på en gang, men med en annen problematikk denne gangen. Når servoene får spenning første gang etter å vært frakoblet Octopus-kortet, virker det som servoen trenger litt plass bokstavelig talt, til å nullstille seg og finne fram til utgangsposisjonen. Det gjør noen ved å dreie armen langt mer enn de ca 90 gradene de gjør under vanlig drift mellom de to ytterposisjonene. Flere av de forsøkte å ta en halv omdreining. Det gikk dårlig med servoene som var montert med den ene siden fast mot anleggsplaten, og dermed slo armen mot plata, nådde ikke dit den ville, og ble bare stående å dure og trekke masse strøm. Når det skjedde med flere på en gang, ble tydeligvis for mye for Octopusen som da heller ikke klarte å levere nok strøm til de som allerede fungerte ok, og hele stod bare å tikket og forsøkte å nullstille seg, og strømmen gikk til værs, regulatoren varm og varmesikriningen slo til og begrenset strømmen. Resultatet er at ingen av servoen på kortet virker.
Det kan hende at vi har montert servoene på en feil måte i den forstand at vi må tillate armen et mye større utsving enn under normal bruk. Det virker også som om dette store utsvinget kanskje bare er et fenomen første gang serevoen kobles fysisk til Octopus-kortet og får sin første initiering derfra. Hvis det er tilfelle, kan det første store utsvinget ordnes ved at armen kobles fra første gang slik at spindelen kan rotere seg ferdig, og så settes armen tilbake igjen. Vi får teste mer neste tirsdag.
Henning fortsatte med sine fjellskaperier i Ødsledal og var slik sett den som kanskje fikk gjort mest nyttig, mens vi andre surret rundt med våre kabel- og servoproblemer.
[Svein Sando]
Det bygges i Ødsledal. Fjell og foss og en holdeplass, et nedlagt sidespor til en trafostasjon. En hengebru. Foreløpig går det mest i fjellforming.
 Fjellforming. Nede til venstre ser vi tomta til holdeplassen. En liten elv skjærer seg gjennom landskapet, den går under en traktorveg, og under jernbanen og ut i et vann. Jernbanen går på en fylling her. 
Ødsledalen holdeplass (Fra MJ-bladet 2/2011)
Man skulle ikke tro det, men i de trange og skrinne traktene i Ødsledalen, nord for Ødsle stasjon, bor det folk, sauebønder, for det meste. Da jernbanen nådde Ødsle ble det krevd en holdeplass her i dalen, og slik ble det – Ødsledal hp.
Den opprinnelige holdeplassen ble tatt av storflommen i elva Ørska i 1940, da elva, og dermed også vannet Ørsken, som ligger faretruende tett på holdeplassen, steg drøye 10 meter på få dager, og rev med seg både holdeplass og jernbanelinje og bruer og alskens annet. Ny holdeplass ble bygget, jernbanelinjen gjenoppbygget og livet gikk sin gang fram til 1960-tallet, da reguleringen av Ørska-vassdraget ble igangsatt.
Umiddelbart ved holdeplassen ble det sprengt en tunnel for inntransport av turbiner og trafoer til fjellanleggene. Under en litt lei sprengnings-«hendelse» med uklart hendelsesforløp (det gikk rykter …) tidlig i anleggstiden, som innvolverte et ikke ubetydelig antall tonn stein, ble også denne holdeplassen jevnet med jorden – eller snarer begravd under den. Dermed, ny holdeplass – og det er denne som står der i dag.
Forbildet
Dette er selvsagt bare fiksjon, og beskriver en holdeplass på anlegget til TMJK. Selve holdeplassen har sitt forbilde på Rørosbanen, og er modellert etter Rognes holdeplass, slik den så ut fra 1974, da stasjonen ble solgt og holdeplassen flyttet 200 m lenger opp langs linja. Rognes satsjon var opprinnelig en flott trestasjon, tegnet av Peter Andreas Blix og åpnet i 1876. Denne stasjonen raste ut i elva under storflommen i 1940, og en ny ble etterhvert bygget lenger sør, og den var betjent fram til 1958.
Det sto en liten serie slike holdeplasser i dette området, bl.a på Bjørgen og Osøi, og det sto også en helt oppe på Langlete. Det var en enkel konstruksjon; plattformen var bygget opp som en lagkake av sviller og skinner, og selve venteskuret var en enkel liten bygning, åpen mot sporet og med en karakteristisk «brem» som kraget ut, båret av forholdsvis elegante buer. Dette ga holdeplassene et karakteristisk utseende, ikke uten arkitektoniske kvaliteter, og vi hadde forlengst bitt oss merke i dem, og tenkt at de var gode forbilder for en modell.
Dokumentasjon
Vi dro en tidlig høstdag i 2009 oppover for å måle opp og fotografere holdeplassen. Lite visste vi da at den bare hadde 2-3 uker igjen før den ble erstattet av en ny, med universell utforming og det hele. Fint for de i rullestol, synd for de som likte disse slitte, små byggene. Dette bare understreker at ser du noe du vil dokumentere, gjør det NÅ! I morgen kan det være for sent allerede. Jeg har alltid med meg kamera og tommestokk, og ser jeg noe tar jeg noen bilder og noen kjappe hovedmål, bare for å ha noe. Så kan jeg heller komme tilbake og måle opp skikkelig siden.
Modellen
Holdeplassen er nøye målt opp og grundige tegninger er tegnet. Vi har også begynt å se på et laserskåret byggesett av den, og prototyper er laget. Denne artikkelen beskriver imidlertid en modell som er bygget helt fra grunnen av, planke for planke. Mange synes det virker litt overveldende, men det er i grunnen bare et spørsmål om disiplin og å strukturere arbeidet litt. Man må dele opp byggingen i enkeltdeler, og bestemme seg på forhånd for hvordan man vil bygge den.
Holdeplassen er et forholdsvis enkelt forbilde å bygge. Den har to hoveddeler, en plattform og et venteskur.
Jeg bestemte meg tidlig for å bygge opp plattformen slik som forbildet, men tilpasset det litt til at på TMJKs anlegg er det ikke like stor høydeforskjell, så plattformen ble ikke bygget helt lik. Den består av ca 160 enkeltsviller, alle behandlet på forhånd for å se litt slitne ut.
Venteskuret er bygget opp i bindingsverk, nøyaktig som forbildet, og kledt med lektepanel. Jeg viser hvordan det er bygget lenger bak i artikkelen. Buene og benken inne i skuret var vel de eneste litt krevende oppgavene, resten av arbeidet gikk nesten av seg selv. Du tror kanskje det er voldsomt tidkrevende, men å bygge på denne måten går ganske raskt, egentlig. Det er ganske repeterende arbeid, så det hjelper å ha noe å distraheres litt av, jeg ser gjerne på TV med et kvart øye mens jeg holder på. På den måten unngår man sløvsinn på sofaen og får gjort noe praktisk i stedet. En overfladisk serie eller krim er perfekt! Radio, lydbok, slike ting er fint å lytte til, også.
Resten av artikkelen fins i MJ-bladet nr 2 2011, komplett med byggebilder og beskrivelse.
Under: Utstikkeren med Ødsledal over, og Ørskfjorden under. Her bruker vi også XPS-plater til å forme landskapet med, synlig her under arbeid, i glade rosafarger.
[Henning L]
Vi var fem som bygde i kveld, og to beskuende TMJK-ere en periode. Vi fortsatte der vi slapp sist. Øystein med å kable om Øvre Fiklagard, Henning med fjell og berg i Ødsledal, Jan Rune med å samstemme kart og terreng på elektro i Undredalsområdet og jeg med elektro under Vindheim. Håvard arbeidet med å få opp lister over Vindheim-området til tøyskjermen, som forøvrig Øystein hadde jobbet med hjemme. Et symaskinarbeide med sort utvendig og hvitt innvendig, ble gjort som hjemmelekse.
Når det gjelder servoene som vekselmotorer på nivå 2, så strever vi. Tam Valleys Octopuser synes ikke å like at vi fyller opp kortet med nettopp åtte (=octo) servoer, men virker å fake ut allerede ved 3-4. Da blir LED-en svak og strømregulatoren går varm. Noe er galt, men er det måten vi bruker disse på eller er det i konstruksjonen? Håper ikke vi har kjøpt katta i sekken, for det er mange servoer og Octopus-styringskort som er anskaffet allerede.
[Svein Sando]
 De plagsomme octopus-ene.  Full ledningsrensk og ny frisk under Øvre Fiklagard … her er det litt å gjøre nå!
Neida, vi har ikke tatt ferie, selv om bloggen har vært ganske taus i en måned nå. Vi hadde faktisk byggehelg nylig, og det har vært arbeidet jevnt og trutt hver tirsdag.
Målet er å få anlegget såpass kjørbart at vi kan begynne med trafikkspill før jul. Vi får nå se om det lar seg gjøre, for i kveld ble Øvre Fiklagard tatt ned og satt i oppreist stilling. Alle elektriske koblinger ble strippet av, for det var noen fundamentale feil med ledningsopplegget. Dette var den første stasjonen som ble koblet, og etter prinsipper som er forlatt i dag. Man fant ut at den beste måten å løse det på var å starte med blanke ark.
 Øvre Fiklagard snudd for omkabling På Vindheim stasjon seksjon 5 er arbeidet med å legge om kablingen til servomotorene for sporvekslene endelig ferdig. Driverelektronikken, 2 Octopus-kort fra Tam Valley, er flyttet fra et sentralt sted utenfor seksjonen til selve seksjonen siden denne har så mange veksler samlet på ett sted. De faste 3-lederne med endeplugg fra servoene var alle for korte, og måtte forlenges på en sikker måte; det vil si å skjøte inn 3-ledere i passende lengder. Det blir 6 skjøter som skal loddes og isoleres for hver servo. Foreløpig ser det litt uryddig ut med ledninger her og der, men vi bunter dette pent sammen først etter at det elektriske på seksjonen er grundig testet – klok av skade.
 Undersiden av Vindheim-5 Det mest iøynefallende de siste dagene har imidlertid vært Henning som har utfoldet seg på landskapet i Ødsledal og litt ved Ørskfjorden etasjen under. Han bruker gipssparkel (Ardex) som har lengre bearbeidingstid enn vanlig gips. Den er forfarvet med litt sort brekkfarge i vannet. Han har også forsøkt med litt vermikulitt i blandingen, men det må ikke bli for mye av det. Grunnskallet på landskapet er ellers gjort med en blanding av vermikulitt og gips eller vermikulitt og portland-sement (langt rimeligere). Vermikulitt er et vannabsorberende fyllmateriale som vi har fått kjøpt på Felleskjøpet – i sånn typisk landbruksporsjoner, dvs. sekkvis. (Det skal visstnok også fåes på gartnerier.) Stein og bart berg modelleres ved en kombinasjon av steinavstøpninger i kommersielle gummiformer og frihåndsmodellering. Man vinner litt tid med å bruke avstøpninger, men Hennings frihåndsteknikk står ikke tilbake for det avstøpningene gir av naturtro overflatestruktur.
 Henning konstruerer berg i Ødsledalen  Landskapsarbeider i Ødsledal ovenpå, og ferdig landskapskjelett nedenunder langs Ørskfjorden.
Mens alle andre satt benket foran TV’n og så Norge få bank av Danmark i fotball, var vi fire karer som suverent overså dette og drev med viktigere ting på TMJK.
 Ivrige lesere vil ha fått med seg at vi sverter sporet fra Peco før vi legger det. Dessverre la vi en god del meter spor i ubehandlet skikk før vi begynte med dette. Dette svertes nå mens det ligger på plass, med god rensing fungerer det aldeles utmerket, men det er litt mye søl. Les alt om det i MJ-bladet nr 3/2011.  Det jobbes fortsatt med å finne ut av det elektriske ... Under Ødsle ser det sånn ut nå, og en viss matthet kan spores. MEN - det fins en plan, det fins metoder, og det fins standarder. Og hvis du som leser dette vil være med og jobbe på å få anlegget skikkelig kjørbart i høst - møt opp.  For å få satt strøm på anlegget mangler det nå faktisk ikke annet enn å koble litt der fingeren viser. Elektroskapet er nyoppkoblet og skal nå fungere prikkfritt. Så snart det er i boks.  Mens elektroskapet snart kan forsyne anlegget på enda bedre vis enn før, loddes det styreenheter for veksler, signaler etc. [Henning L]
Vi har da kommet oss igang etter sommeren, og på tirsdag 23.8. ble det bl.a. jobbet litt med justering av landskapet ved Ødsledal holdeplass.
På Vindheim gjenstod det litt sporlegging rundt lokstallen, og denne ble påbegynt:
Her skal det også ligge en askegrav for damplokene. Den var bygget først og kantsatt med tresviller. I kombinasjon med fleksispor, ble svillematta rett og slett fjernet på dette partiet:
[Svein Sando]
Neida, vi har ikke tatt helt sommerferie, selv om bloggen vår kunne tyde på det. Forrige tirsdag var vi faktisk ganske mange for å bygge på anlegget, men i dag kom sola og varmen, og da ble det bare meg i kveld.
Her er et par bilder som viser noe av det vi driver med for tiden.
 Justering av vei mm i Ødsledal..  Fullføring av underlag for lokstallområde, samt stilleflytende elv på Vindheim. [Svein Sando]
Det har ikke vært skrevet noe på bloggen siden messa i april. Det betyr ikke at vi ikke har gjort noe siden da, men det skal innrømems at en god del labrere har det blitt i forhold til stuntet de siste ukene før messa. Arbeidet etter messa har rettet seg mot to områder: landskap og elektro. Begge deler var godt i gang, men ikke fullført, så her var det ting både å gjøre om og å gå videre på. Bildene viser mer landskapsbunn ved Ørskosen, og omkabling av den ene av Vindheim-seksjonene. Den var det så mye feil på, at det var med nød og neppe at vi klarte å få ett kjørbart spor gjennom Vindheim til messa.
 Kuppert terreng langs Ørskfjorden  Kjekt med uttagbare seksjoner når det skal kables.
9. og 10. april hadde vi Modellmesse, og da var det slik på anleggsrommet:
 Ødsle og Ørskosen  Paddling på Ørska. Men, stryk venter dem når de er gjenom canyonen...  Ødsledal holdeplass  Undredal st med hensatt damper  Oppe på stasjonen tidlig en morgen, stod alle togene pent på rad.  Signatur-toget passerer VIndheim. Den må ha brukt skjøteledning....  Så åpnet vi dørene for de besøkende.... [Svein Sando]
Her er et par bilder fra tirsdag 5. april med full innsats på å komme så langt som mulig med landskapsskallet.
 Håvard arbeider på en rotete gang med hjørneseksjonen for bergverket langt opp i fjellsiden over Ødsle  Kyrre og Tore smører på den nye landskapsmassen på underlaget på Undredal stasjon.  Lars og Henning lager flettverk for åsen bak Ødsle stasjon
|
Møteplan vår 2012 TMJK har byggemøter hver tirsdag kl 1900.
Oppstart etter jul blir 10. januar, og vi har møter fram til siste tirsdag i juni. Det er ikke møte tirsdag 1. mai.
Ta kontakt med noen i styret for ytterligere info, se kontaktsiden.
Vi planlegger også i vår noen ekstraaktiviteter, der vi går inn på bestemte ting. Disse annonseres spesielt på vårt internforum, og hvis de er åpne for alle, også her og på åpne fora.
Interesserte er velkommen på byggemøtene, og vi vil svært gjerne at nettopp DU blir med på byggingen! Vi trenger enda flere interesserte og innsatsfylte medlemmer fremover.
|
Støtt driften av TMJK! Du kan støtte driften av din favorittklubb ved å klikke på knappen under:
Du sendes til en ekstern side, der du kan betale med enten Pay Pal eller kredittkort (Link nede til venstre).
Takk for din donasjon!
|
Siste kommentarer